Temaet Enniskillen er utvilsomt et tema som vekker stor interesse og har en betydelig innvirkning på dagens samfunn. Enniskillen har i flere år vært gjenstand for debatter, forskning og refleksjoner på ulike områder, siden dens relevans dekker politiske, sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige aspekter. Gjennom historien har Enniskillen vært gjenstand for ulike tolkninger og tilnærminger, noe som viser dens kompleksitet og betydning for menneskeheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Enniskillen-verdenen for å analysere dens implikasjoner og dens innflytelse på dagens samfunn.
Enniskillen | |||
---|---|---|---|
Inis Caeithleann (ga) | |||
![]() Enniskillen ved elven Erne | |||
Land | ![]() | ||
Konst. land | ![]() | ||
Grevskap | Fermanagh | ||
Distrikt | Fermanagh and Omagh | ||
Status | By (town) | ||
Retningsnummer | 028 | ||
Areal | 13,01 kvadratkilometer | ||
Befolkning | 14 086 (2011[1]) | ||
Bef.tetthet | 1 062,41 innb./kvadratkilometer | ||
Nettside | www | ||
![]() Enniskillen 54°20′41″N 7°38′20″V | |||
Enniskillen (irsk: Inis Ceithleann, «Ceithlenns øy»)[2] er den største byen og administrasjonsbyen i grevskapet Fermanagh i Nord-Irland. Den ligger i midten av grevskapet, på en øy som skiller øvre og nedre del av innsjøen Lough Erne. Byen er også administrasjonssenter for distriktet Fermanagh. Enniskillen Castle ble bygget på 1400-tallet som en festning og base for klanen Maguire,[3] før den kom under engelsk kontroll på begynnelsen av 1600-tallet. Festningen og byen ble utvidet under den britiske bosetningen av Ulster. I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 14 086 innbyggere.[1]
Byens navn er avledet fra dets opprinnelige irske navn, Inis Ceithleann. Det refererer til Cethlenn, en figur i irsk mytologi som kan ha vært en gudinne. En lokal legende forteller at Cethlenn ble såret i kamp av en pil og forsøkte å svømme over elven Erne, som omgir øya, men hun nådde aldri den andre siden, slik øya fikk navn i form av en henvisning til henne. Den har blitt anglisert på mange måter gjennom århundrene – Iniskellen, Iniskellin, Iniskillin, Iniskillen, Inishkellen, Inishkellin, Inishkillin, Inishkillen og så videre.[2]
Fram til 1987 hadde Enniskillen vært nokså uberørt av konflikten i Nord-Irland. På Remembrance Sunday («Minnesøndag»), i november 1987, sprengte Det provisoriske IRA en bombe i byen, som drepte 11 tilfeldige sivile. Et av ofrene var sykepleieren Anne-Mariw Wilson, og hennes far Gordon Wilson ble etter tragedien en leder i arbeidet for fred i Nord-Irland. PIRA hevdet senere at deres mål hadde vært en avdeling britiske soldater som deltok i markeringen av Remembrance Sunday. Enniskillenbomben har i ettertid blitt sett som et veiskille i den irske fredsprosessen, da den førte til en isolering av den mest radikale delen av PIRA og en styrking av mer moderate krefter som ønsket å forhandle. I 1997 kom Sinn Féins leder Gerry Adams med en offentlig beklagelse for bomben.[4][5]