I den følgende artikkelen skal vi fordype oss i Enhetstesting, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i mange år. Enhetstesting er et tema som dekker mange aspekter og har ulike dimensjoner som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Enhetstesting vært gjenstand for studier og analyser av eksperter fra ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi prøve å ta opp Enhetstesting fra ulike perspektiver, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette svært relevante temaet. Vi håper at denne analysen bidrar til å berike kunnskap om Enhetstesting og at den fungerer som et utgangspunkt for fremtidig forskning og refleksjoner.
Enhetstesting er en type programvaretesting som blir brukt innen programmering, hvor individuelle deler av kildekode eller dataprogrammer, sammen med tilhørende kontrolldata, brukerprosedyrer og operasjonsprosedyrer, testes for å se om de er egnet for en gitt type bruk.[1] En kan si at en testenhet er den minste testbare enhet som tilbyr en gitt funksjon. I prosedyrisk programmering kan en enhet være en komplett modul, men det er vanligere at en funksjon eller prosedyre brukes. I objektorientert programmering er en testenhet ofte et helt grensesnitt, for eksempel en klasse, men kan også være en enkelt metode (funksjon).[2] Enhetstester er korte programfragmenter[3] skapt av programmerere eller av og til hvitboks-testere i løpet av utviklingsprosessen. Enhetstesting er grunnlaget i komponenttesting.[4]
Ideelt så er hvert testtilfelle uavhengig fra alle andre. Substitutter slik som metodestubber, etterlingningsobjekter,[5] fakes, og testrammer kan bli brukt for å assistere testing av en isolert modul. Enhetstester blir typisk skrevet og kjørt av programvareutviklere for å verifisere at kode tilfredsstiller krav til design og oppførsel.