Programvaretesting

I artikkelen presentert nedenfor vil Programvaretesting bli behandlet fra ulike perspektiver, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet. Fra dens opprinnelse og historie, gjennom dens relevans i dag, til mulige fremtidige implikasjoner, har denne artikkelen som mål å gi en fullstendig titt på Programvaretesting. Dens ulike fasetter vil bli analysert, dens forskjellige tolkninger vil bli utforsket, og kontroversene rundt den vil bli diskutert. I tillegg vil implikasjonene som Programvaretesting har i ulike sammenhenger bli undersøkt og refleksjoner og meninger fra eksperter på feltet vil bli presentert. Uten tvil vil denne artikkelen søke å belyse Programvaretesting og dens innvirkning på samfunnet.

Programvaretesting er en underdisiplin av programvareutvikling, og er en aktivitet som utføres for å evaluere og forbedre kvaliteten til programvare ved å identifisere defekter og problemer.

IEEE definerer programvaretesting til å være dynamisk verifikasjon av oppførselen til et program på et endelig sett av tester utvalgt fra det vanligvis uendelig settet i det kjørbare domenet, målt opp mot forventet oppførsel.

De skråstilte ordene i forrige avsnitt tilsvarer nøkkelbegreper innenfor disiplinen:

  • Dynamisk: Dette betyr at alltid innebærer å kjøre programmet mot et sett inn-verdier. Dette inkluderer også tilstanden til systemet som en helhet.
  • Endelig: Selv i enkle programmer så er det praktisk umulig å teste mot hele settet av mulige inn-verdier.
  • Utvalgt: Siden man tester på et begrenset sett med inn-verdier, så må disse velges ut for å gi mest mulig verdi til testen.
  • Forventet: Oppførselen til programmet må sjekkes mot brukerens forventninger, mot spesifikasjonen og mot implisitte krav eller «sunn fornuft». Å ikke vite hva som forventes av programmet gjør testen verdiløs.

Programvaretesting har utviklet seg fra å være programvareutviklingens stebarn til å bli en integrert del av moderne prosesser.

Se også

Eksterne lenker