I dag er Emilia Ahnfelt-Laurin en svært relevant sak som berører et stort antall mennesker rundt om i verden. Med økningen i globalisering og sammenkobling har Emilia Ahnfelt-Laurin blitt et tema av allmenn interesse som ikke etterlater noen likegyldige. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens konsekvenser på et personlig nivå, har Emilia Ahnfelt-Laurin skapt bred debatt og vekket interessen til både eksperter og borgere. I denne artikkelen vil vi se på ulike aspekter av Emilia Ahnfelt-Laurin og utforske implikasjonene i ulike sammenhenger.
Emilia Ahnfelt-Laurin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. des. 1832[1]![]() Bosarps församling[1] | ||
Død | 30. des. 1894[1]![]() Källs-Nöbbelövs församling[1] | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, skribent, selvbiograf ![]() | ||
Far | Paul Gabriel Ahnfelt[2] | ||
Søsken | Arvid Ahnfelt Josepha Ahnfelt | ||
Nasjonalitet | Sverige[3] | ||
Emilia Ahnfelt-Laurin (født 30. desember 1832, død 30. desember 1894) var en svensk prestekone, salmedikter og oversetter. Hun bodde i Källs-Nöbbelöv i Skåne og ble begravd der 5. januar 1895. Hun var niese av Oscar Ahnfelt.
Ahnfelt-Laurin oversatte mange Grundtvigsalmer til svensk og også mange av Oscar Ahnfelts sanger til norsk. Hun er representert i den svenske salmeboken 1986 års psalmbok med oversettelser av to tekster og i de norske Salmer 1997 og Norsk salmebok 2013 med en selvskrevet salme.
Oversettelsene gjorde hun under pseudonym og signerte kun med fornavnet Emilia.