Embret Mellesmo
I dagens verden har Embret Mellesmo blitt et tema med stor relevans og interesse for et stadig bredere publikum. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens betydning i dagens kontekst, fortsetter Embret Mellesmo å være et tema for debatt og analyse på ulike områder. Fra den akademiske sfæren til den folkelige sfæren fortsetter Embret Mellesmo å skape interesse og vekke refleksjoner over dens implikasjoner og konsekvenser for samtiden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Embret Mellesmo, analysere implikasjonene, utviklingen over tid og dens relevans i den nåværende konteksten.
| Embret Mellesmo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. feb. 1887 | ||
| Død | 30. jan. 1963 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Hotelldirektør | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Holmenkollmedaljen (1915) | ||
Embret Mellesmo (født 19. februar 1887 i Alvdal, død 30. januar 1963 i Alvdal[1]) var en norsk idrettsutøver, forretningsmann og NS-oppnevnt ordfører i Alvdal.
Liv og virke
Embret Mellesmo ble født som nummer fem av syv søsken på gården Mellesmoen, også kalt Husummoen i Alvdal.[2]
Mellesmo representerte Alvdal IL som kombinert- og langrennsløper. Han ble norgesmester i kombinert i 1914 og på 30 kilometer langrenn i 1915. I 1913 ble han nummer 2 i kombinert i Holmenkollrennene. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1915.[3]
Mellesmo kjøpte Steien Hotell i Alvdal sentrum i 1917. Hotellet ble modernisert og utvidet under hans eierskap. Han eide og drev dessuten bilruta Alvdal-Folldal-Hjerkinn.[4] Den ble senere fusjonert inn i Østerdal Billag.
Mellesmo var fra mars 1942 til krigens slutt NS-oppnevnt ordfører i Alvdal.[5][6] Han hadde under tiden i NS vært lagfører, personalleder og gitt 1000 kr til Frontkjemperkontoret og i egenskap av ordfører gjort vedtak om bevilgning av til sammen 1000 kroner til samme formål og til Den norske legion.[7] Han ble under landssvikoppgjøret dømt til 1,5 års tvangsarbeid, 10 000 kr i erstatning, 5000 kr i bot og rettighetstap.[7]
Referanser
- ^ «Østlendingen 1963.02.04». Norge;Innlandet;;Elverum;;;;. s. 10.
- ^ Steimoeggen, Einar (1952). Alvdal: ei bygdebok. Alvdal: . s. 157.
- ^ Foreningen til Ski-Idrættens Fremme gjennem 50 år 1883-1933. Dybwad, Oslo 1933 (s. 176, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Steimoeggen, Einar (1952). Alvdal: ei bygdebok. Alvdal: . s. 232.
- ^ Reinertsen, Harald (1988). Den lange vegen mellom to vårer: daglig liv og sivile og militære motstandsbevegelser i Alvdals-området 1940-1945. Alvdal: . s. 93. ISBN 8299179718.
- ^ «Styret i kommunene. Oppnevnelse av ordførere og varaordførere». Aftenposten morgen (600): 3. 28. desember 1944.
- ^ a b «Østlendingen 1946.10.07». Norge;Innlandet;;Elverum;;;;. s. 3.
Kilder
- Thorbjørn Bakken: På ski i Hedmark i 100 år. Trysil-forlaget 1999. ISBN 82-91352-31-3. s. 50 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Hans Lysaker: NM-vinnere 1909-1972 (besøkt 14. april 2012)
- Jakob Vaage og Tom Kristensen: Holmenkollen – Historien og resultatene. De norske Bokklubbene, Stabekk 1992. ISBN 82-525-1678-5, s. 213 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)