Spørsmålet om Embetsbolig er mye diskutert i dag da det påvirker et stort antall mennesker rundt om i verden. Siden oppdagelsen har Embetsbolig utløst økende interesse i det vitenskapelige miljøet, så vel som samfunnet generelt. Gjennom årene har det blitt utført en rekke studier og forskning som søker å fullt ut forstå implikasjonene og konsekvensene av Embetsbolig når det gjelder helse, samfunn og miljø. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Embetsbolig bli undersøkt, og gir en oversikt over dens betydning og virkning i dag.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En embetsbolig er en bolig som følger et embete. Begrepet brukes om offisielle residenser for statssjefer, regjeringssjefer og andre høyere embetsmenn, og om pliktig bolig for ansatte i offentlige embeter.
I tidligere tider har det i Norge fulgt embetsboliger med flere offentlige beskikkelser, bl.a som fogd, sorenskriver, prest, biskop, amtmann, offiserer og i noen grad lensmann. Med de fleste av boligene fulgte det en jordvei slik at stillingsinnehaveren samtidig ble gårdbruker. I dag er det i Norge bare statsministeren og prester i Den norske kirke som har obligatorisk embetsbolig.