Else Michelet

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Else Michelet fra et flerdimensjonalt perspektiv, analysere dets implikasjoner i ulike kontekster og dets relevans i dag. Vi vil fordype oss i opprinnelsen, utviklingen og dens innvirkning på samfunnet, samt utfordringene og mulighetene den gir. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å avdekke de ulike fasettene til Else Michelet og dens innflytelse på ulike områder, for å gi en helhetlig visjon som lar oss forstå dens kompleksitet og omfang. Fra sine historiske aspekter til sine fremtidige anslag, har denne artikkelen som mål å tilby en omfattende og berikende visjon av Else Michelet, og invitere leseren til å reflektere og stille spørsmål ved sin egen oppfatning av dette emnet.

Else Michelet
Født26. feb. 1942[1]Rediger på Wikidata
Trondheim (Sør-Trøndelag)
Død3. mai 2021[2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Bærum (Akershus)
BeskjeftigelseJournalist, radioprogramleder, komiker, programskaper, forfatter
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleIngjald Ørbeck Sørheim (19771979) (avslutningsårsak: skilsmisse)[1]
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserFritt Ords honnør (2009)

Else Michelet (1942–2021) var en norsk programleder, forfatter, satiriker og kvinnesaksforkjemper.[4]

Else Michelet studerte litteraturvitenskap, fransk og engelsk ved Universitetet i Oslo. I 1967 begynte hun i NRK radio, først med egne viser og annet, fra 1973 som fast programsekretær i underholdningsavdelinga. Med sitt satiriske radioprogram Hallo i uken satte Else Michelet sitt preg på flere generasjoners radiolyttere.[5] I 1970- og 1980-årene var hun sentral i Norsk Kvinnesaksforening, der hun var landsstyremedlem 1974–1988.[6][7] Hun var redaktør for tidsskriftet Kvinnesaksnytt fra 1980 og i minst ti år fremover.

Hun ble blant annet kjent for de feministiske bøkene Sin egen herre: eventyr og annet ugress fra 1979, bestselgeren En annen historie fra 1981 som også ble dramatisert fot TV i 1983, romanen Ariadnes tråd: et reiseliv fra 1988 og Og det som verre var : eventyr på avveie fra 2000. Hun ble også en kjent radiostemme i underholdningsprogrammer som Nitimen, Reiseradioen, Nat-ta-ta, Nattergal, Med rot i virkeligheten, Bare barnemat og satiremagasinet Hallo i uken.

På 1970-tallet satte hun opp sin egen cabaret med tittelen Skapningens herre. Det var en musikalsk og humoristisk forestilling der hun sto alene på scenen. Temaet for forestillingen var kjønnsroller. I 1978 spilte hun denne forestillingen på Oslo Nye.[8] Senere fremførte hun leilighetsvis showet rundt i Norge, fra 1970-tallet, opp gjennom 1980-tallet og et stykke ut på 1990-tallet.[9][10][11]

Else Michelet arbeidet også som oversetter, blant annet av tegneserien Asterix[10] og av flere skuespill.

Hun fikk årets fagpris under Komiprisen 2007. I 2009 ble hun tildelt Fritt Ords honnør.[12]

Bibliografi

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  2. ^ NRK Nyheter, «Else Michelet er død», besøkt 4. mai 2021
  3. ^ Dagbladet, Bjørn Ekker, Trine Høklie Jonassen, «Else Michelet er død», utgitt 4. mai 2021, besøkt 4. mai 2021
  4. ^ Mona Levin: Uskikkelighetens omsorgsfulle mor - Minneord i Aftenposten 6. mai 2021
  5. ^ Cathinka Ronden og Thor Gjermund Eriksen: Else Michelet (1942-2021) - Minneord i Aftenposten 15. mai 2021
  6. ^ Hvem er hun?. Cappelen. 1989. ISBN 8202116759. 
  7. ^ Asker og Bærums budstikke. 17. august 1984. s. 15. 
  8. ^ «Skapningens herre og andre eventyr : en èn-kvinns-cabaret tilberedt og servert av Else Michelet». www.nb.no. Oslo Nye Teater. 1978. Besøkt 5. mai 2021. 
  9. ^ «Nattradioens Else Michelet til Levanger». Levanger-Avisa. 5. mars 1977. 
  10. ^ a b «Show Michelet». Tidens Krav. Kristiansund. 7. mars 1992. 
  11. ^ «Else tier ikke i forsamlingen!». Aura Avis. Sunndal. 10. mars 1994. 
  12. ^ «Fritt Ords Honnør til Else Michelet» Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine.; pressemelding fra Fritt Ord 18. juni 2009; besøkt 4. august 2010.

Eksterne lenker