I dagens verden har Egil Bakke vært gjenstand for økende interesse og debatt på ulike områder. Siden starten har Egil Bakke fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere, forskere og allmennheten, og generert en rekke diskusjoner og refleksjoner om dens innvirkning, relevans og mulige implikasjoner. De ulike tilnærmingene og perspektivene rundt Egil Bakke har gitt opphav til en omfattende kunnskaps- og informasjonsmengde som spenner fra historiske og kulturelle aspekter til vitenskapelige og teknologiske problemstillinger. I denne forstand søker denne artikkelen å tilby en omfattende og tverrfaglig visjon av Egil Bakke, som tar for seg ulike aspekter og tilnærminger som lar oss utdype dens forståelse og mening i dag.
Egil Bakke | |||
---|---|---|---|
![]() Bakke i august 2011 | |||
Født | 27. sep. 1927![]() Horten (Vestfold) | ||
Død | 16. juli 2022[1]![]() Asker (Viken)[2] | ||
Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1952) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Asker kirke[2] |
Egil Bakke (1927–2022) var en norsk samfunnsøkonom og konkurransedirektør.
Han var utdannet cand.oecon. fra Universitetet i Oslo (1952) og med økonomiske studier i USA.
Bakke var med å legge grunnlaget for moderne konkurransepolitikk i Norge.[3] Han ledet Prisdirektoratet fra 1983 og ble deretter Norges første konkurransdirektør som leder av Konkurransetilsynet fra 1993 til 1995. Han var en pådriver for en moderne konkurransepolitikk og var en sentral deltaker i Konkurranselovutvalget som førte til at Norge fikk en moderne konkurranselov, et konkurransetilsyn og en konkurransedirektør.[4]
Før dette hadde Bakke vært ekspedisjonssjef i Forbruker- og administrasjonsdepartementet og leder av økonomisk-politisk avdeling i Norges Industriforbund.
Bakke var kjent for sitt omfattende samfunnsengasjement, hvor han ofte har argumentert for hvordan desentraliserte løsninger kan være til den enkeltes og det felles beste. I 1990 ble Bakke tildelt Fritt Ords honnør «for vedvarende og gledesspredende økonomisk publisistisk virksomhet». I 1990-årene hadde han fast spalte i magasinet Dine Penger der han kommenterte og skrev om økonomiske, historiske og politiske spørsmål.
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1995.[5]