I denne artikkelen vil vi utforske Elektrostatisk enhetssystem dypt, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra hele verden. Elektrostatisk enhetssystem har vært gjenstand for interesse og forskning i årevis, og virkningen kan sees på en lang rekke felt, fra vitenskap og teknologi til kultur og kunst. Når vi fordyper oss i Elektrostatisk enhetssystem-verdenen, vil vi møte nye ideer, spennende oppdagelser og fascinerende perspektiver som garantert vil gi oss en dypere forståelse og verdsettelse for dette emnet. Bli med oss på denne fascinerende utforskningen av Elektrostatisk enhetssystem, og la oss sammen oppdage alt den har å tilby oss.
Elektrostatisk enhetssystem er et system av måleenheter som i dag er erstattet av SI-systemet. De blir også kalt for esu-enheter etter den engelske betegnelsen electrostatic units. Systemet ble utviklet på 1800-tallet av Carl Friedrich Gauss og hans kollega Wilhelm Eduard Weber som et alternativ til det elektromagnetiske enhetssystemet (emu-systemet) som Gauss tidligere hadde etablert. De to målesystemene har delvis overlevd i det gaussiske systemet som frem til i dag har spilt en viktig rolle og da spesielt i teoretisk fysikk.[1]
Det elektrostatiske målesystemet er basert på CGS-systemet som benytter de mekaniske enhetene centimeter (cm) for lengder, gram (g) for masser og sekund (s) for tid. Enheter for elektriske og magnetiske fenomen er i tillegg definert ut fra kraften mellom to elektriske ladninger som ligger i ro, noe som har gitt opphav til statisk i navnet til systemet. Hvis disse to ladningene er Q og Q' med gjensidig avstand r, er denne kraften gitt ved Coulombs lov
hvor ke er den elektriske konstanten. I SI-systemet måles ladninger i enheter av coulomb (C) som gir konstanten den tilnærmete verdien
Hvis derimot den velges å være ke = 1, kan den benyttes til å definere en ny enhet for elektrisk ladning. Den kalles vanligvis for statcoulomb (stC) og skal gi opphav til en gjensidig kraft F = 1 dyn når to slike ladninger er en avstand r = 1 cm fra hverandre.[2].
Formelt har man da at
For å finne ut hva denne enhetsladningen tilsvarer i SI-systemet, kan man beregne kraften hvis begge ladningene er 1 C,
da 1 N = 105 dyn. Det betyr at
hvor den numeriske faktoren på høyre side er 1/10 av lyshastigheten målt i cm/s. Til sammenligning har et elektron en ladning e = 1.60×10-19 C som derfor tilsvarer 4.80×10-10 stC. Denne nye ladningsenteten er svært liten, men tilsvarer likevel ladningen til mer enn en milliard elektroner.
Elektrisk strøm er måles ut fra hvor mye ladning som passerer et punkt eller gjennom en flate per tidsenhet.[3] I dette esu-systemet betyr det at den tilsvarende enhet kan defineres som
og omtales vanligvis som en statampere. Da både dette målesystemet og SI-systemet bruker sekund som tidsenhet, har man også automatisk sammenhengen
med den vanlige ampere (A). Denne nye enheten stA representerer en meget svak strøm og ville være lite egnet for praktiske oppgaver.
Når en elektrisk ladning Q befinner seg i et elektrisk potensial V, har den en potensiell energi U = QV. I SI-systemet blir denne målt i joule (J) som definerer enheten volt (V) for potensial ved sammenhengen . I det elektrostatiske systemet defineres en tilsvarende enhet statvolt (stV) ved at
Det betyr at 1 stV = 1 dyn1/2 med en størrelse som tilsvarer
når man tar med alle desimalene i sammenhengen mellom stC og C. Dette er en mer anvendelig enhet enn den tilsvarende enheten abV i emu-systemet.
Kraften som virker på en ladning Q som befinner seg i et elektrisk felt E, er F = QE. Utenfor en punktladning Q' er dette feltet derfor E = Q'/r2 i det elektrostatiske målesystemet. Feltet har dermed en dimensjon som er
som er konsistent med at det er gitt som gradienten av det elektriske potensialet. Det elektriske feltet i det elektrostatiske målesystemet har samme dimensjon som et magnetisk felt i det elektromagnetiske systemet.[2]
Enheten for elektrisk motstand kalles for statisk ohm i esu-systemet. Den er definert som
og har samme dimensjon som en invers hastighet. Ved å sammenligne med de tilsvarende størrelsene i SI-systemet, finner man ekvivalensen
På samme måte er esu-enheten for kapasitans C til en kondensator definert som
og har samme dimensjon som en lengde. Den er ekvivalent med 1/8.98×1011 F eller 1.11 pF når den uttrykkes ved enheten farad (F) i SI-systemet. Den har dermed en størrelse som gjør den anvendelig i moderne elektronikk.
Ved bruk av Ampères sirkulasjonslov kan man beregne magnetfeltet som oppstår utenfor en strømførende ledning eller fra en mer generell strømfordeling. Styrken av den magnetiske kraften som virker på en annen leder, kan uttrykkes i mekaniske CGS-enheter ved hjelp av Ampères kraftlov. Da enheten stA for elektrisk strøm i det elektrostatiske systemet er definert, kan man på denne måten også finne enheter for magnetiske størrelser i dette systemet. Men disse har funnet få anvendelser og i praksis er tilsvarende enheter fra det elektromagnetiske systemet blitt anvendt.[4]