Eivind Gleditsch
I denne artikkelen skal vi utforske Eivind Gleditsch og alt du trenger å vite om det. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet, gjennom dens forskjellige anvendelser og fremskritt innen forskning, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Eivind Gleditsch. Vi vil lære om dens fordeler, dens utfordringer og fremtidsperspektivene som åpner seg rundt den. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å tilby deg en fullstendig og oppdatert oversikt over Eivind Gleditsch, slik at du kan forstå dens betydning og hvordan den kan påvirke hverdagen din. Gjør deg klar til å oppdage alt om Eivind Gleditsch og fordyp deg i en reise med kunnskap og læring!
| Eivind Gleditsch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mars 1885[1] Mandal | ||
| Død | 1943 | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Søsken | Ellen Gleditsch Kristian Gleditsch | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård | ||
Eivind Gleditsch (født 24. mars 1885 i Mandal, død 28. juli 1943 i Oslo[2]) var en norsk arkitekt. Han var bror til Ellen Gleditsch og Kristian Gleditsch.
Utdannelse og virke
Gleditsch tok avgangseksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 30. juni 1908.[3] Han arbeidet deretter en periode som assistent på arkitektkontoret til Gustav Guldbrandsen.[4]
I 1912 etablerte Gleditsch egen praksis, og fra 1913 var han lærer for bygningsklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).[5] Omtrent fra samme tid arbeidet han som jernbanearkitekt. Da hadde han allerede deltatt i flere arkitektkonkurranser om utforming av jernbanestasjoner.[6] Gleditsch var dessuten tegnelærer ved Norsk Korrespondanseskole og utarbeidet kursopplegg for dem.[7]
I sitt virke som arkitekt tegnet Gleditsch bygårder og villaer, hovedsakelig i nybarokk, men det er som jernbanearkitekt han har satt mest spor etter seg, skjønt et par av stasjonsbygningene er revet. Gleditsch involverte seg også i spørsmålet om jernbanens trasé gjennom Oslo.[8]
Gleditsch er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.[2]
Verker i utvalg
Årstallet angir ferdigstillelsen hvis ikke annet er oppgitt.
- 1913: Stasjonsmesterbolig ved Bjørgeseter stasjon – sammen med Gudmund Hoel[9]
- 1913: Enkle vokterboliger ved Nordagutu stasjon – dels sammen med Gudmund Hoel[10]
- 1913: Detaljer på Ådalsbruk stasjon[11]
- 1913: Detaljer på Charlottenlund stasjon – sammen med Gudmund Hoel[12]
- 1916: 2 vokterboliger ved Øysteinstul stasjon på Sørlandsbanen (tegnet 1913, oppført 1916; nr.1 er fredet)[13]
- I forbindelse med utvidelsen og elektrifiseringen av Drammenbanen:
- 1916: Ny bygning og plattformhus ved Skøyen stasjon[14]
- 1917: Skarpsno stasjon (senere revet)
- 1918: ny bygning ved Bestun stasjon
- 1919: ny stasjonsbygning ved Blommenholm stasjon[15]
- ca. 1917: Stasjoner på Bratsbergbanen – sammen med Gudmund Hoel:
- 1920: Murvilla i Schiøtts vei 8 på Bygdøy, for M.O. Schøyen[16]
- ca. 1920–1923: Stasjoner på Nordlandsbanen mellom Sunnan og Grong (tatt i bruk noe senere)
- Stod stasjon (revet 1989)
- Valøy stasjon
- Jørstad stasjon
- ca. 1920: Tilbygg på Kiellands dropsfabrikk (revet og erstattet med nytt bygg 1938–39)[17]
- 1921: Bygdøy allé 26, Oslo
- ca. 1923: Transformatorstasjoner ved Katterat og Narvik stasjon (sammen med Gudmund Hoel) til Ofotbanens elektrifisering i 1923[18][19]
- 1926: Innredning av lokaler for «De døves forening», Nordstrand i Oslo[20]
- 1930: Murvilla i Drammensveien 82, Oslo, oppført for J.B. Bakke (nå Venezuelas og Kroatias ambassader)[21][22]
Litteratur
- Norges statsbaner Arkitektkontoret ca. 1850–1913[død lenke] (Riksarkivet, 1996)
- Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein; Reisegg, Øyvind (1997). Neste stasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 126. ISBN 82-05-25294-7.
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
Referanser
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad»
- ^ a b «Grav - Begravde i Oslo: Eivind Gleditsch | Esther Susanne Gleditsch». www.begravdeioslo.no. Besøkt 6. februar 2023.
- ^ Trondhjems Adresseavis, 1. juli 1908
- ^ O. Alstad, red. (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Bruns boghandel. s. 252.
- ^ Eiliv Fougner, red. (1916). Norske ingeniører og arkitekter: Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania. s. 134.
- ^ Se f.eks. Dagbladet, 8. november 1912.
- ^ Se f.eks. annonser i Aftenposten 29. juli og 12. august 1922 samt skolens jubileumsbok og Skoleplan med driftsberetning 1942–1943.
- ^ Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: Jernbanen gjennom Oslo, i Byggekunst 1935, s. 32–33.
- ^ Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 978-82-91448-48-0.
- ^ NSB Arkitektkontoret, s. 66.
- ^ NSB Arkitektkontoret, s. 116.
- ^ NSB Arkitektkontoret, s. 118.
- ^ Hartmann et al, s. 195.
- ^ Hartmann et al, s. 126.
- ^ Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 144.
- ^ «Schiøtts vei». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023.
- ^ «Kiellands dropsfabrikk, Tøyengaten 31». Arkitekturhistorie - arc! nouveau (www.artemisia.no). Besøkt 6. februar 2023.
- ^ Hartmann et al, s. 180.
- ^ Sissel Ribe og Henning Weyergang-Nielsen (2010). Kraftoverføringens kulturminner. Norges vassdrags- og energidirektorat. s. 315–319, 333–336. ISBN 978-82-410-0728-6.
- ^ Henning Dahl: De døves forening 1878–1928 (Oslo, 1928), s. 45–46.
- ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925-1945. Oslo: Fredhøi. s. 61.
- ^ «Drammensveien». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023.