I våre dager er Einar Myklebust et tema som står i sentrum for oppmerksomhet og debatt på ulike områder. Dens implikasjoner og konsekvenser er av stor betydning, og det er derfor det er viktig å analysere det fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Einar Myklebust, undersøke dets innvirkning på samfunnet, dets utvikling over tid og mulige løsninger eller tilnærminger som kan vurderes. Dette emnet er av generell interesse, og dets relevans kan ikke ignoreres, så det er avgjørende å forstå det grundig for å ta informerte beslutninger og fremme en konstruktiv dialog om det.
Einar Myklebust | |||
---|---|---|---|
Født | 17. mai 1922[1][2][3]![]() Ålesund | ||
Død | 9. juni 2017![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Anne Midthaug Myklebust (1947–) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Einar Frithjof Myklebust (født 17. mai 1922 i Ålesund, død 9. juni, 2017[4]) var en norsk arkitekt. Han arbeidet i årene 1953–1964 i kompaniskap med arkitekt Gunnar Fougner. I perioden 1964–1970 var han ansatt som professor ved Norges tekniske høgskole (NTH) (fra 1996 integrert i NTNU) i perioden 1964–1970. Hans professorat var tilknyttet Institutt for byggekunst IV (monumentalarkitektur/kompleks arkitektur).
Fra 1970 gikk han inn i det nystartete arkitektfirmaet Arkiplan i Trondheim.
Etter en del år flyttet han til Stavanger hvor han hadde egen praksis. I 1995 debuterte han som kunstner. Som billedkunstner er han autodidakt. Etter debuten hadde han en rekke utstillinger i inn- og utland.
Han har tegnet flere prosjekter sammen med sin første kone, arkitekt Anne Midthaug Myklebust, blant annet ny bygning for Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Denne sto ferdig i 1974.
Han har dessuten tegnet en rekke skoler.