Egil Hjorth-Jenssen
I dagens verden har Egil Hjorth-Jenssen tatt en ledende rolle både i hverdagen og i den profesjonelle sfæren. Med fremskritt innen teknologi og globalisering har Egil Hjorth-Jenssen blitt et tema av konstant interesse, som genererer debatter, forskning og nye måter å tilnærme seg det på. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på økonomien, har Egil Hjorth-Jenssen påvirket på ulike måter, og transformert ikke bare måten vi samhandler på, men også måten vi tenker og forholder oss til miljøet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Egil Hjorth-Jenssen, og analysere dens betydning og dens utvikling over tid.
| Egil Hjorth-Jenssen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. apr. 1893[1] Berg kommune | ||
| Død | 8. nov. 1969[2] (76 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, skuespiller, barnebokforfatter | ||
| Barn | Thor Hjorth-Jensen | ||
| Nasjonalitet | Norge[3] | ||
Egil Hjorth-Jenssen (født 18. april 1893 i Berg i Østfold, død 8. november 1969 i Bærum) var en norsk skuespiller, teatersjef, oversetter og forfatter.
Biografi
Hjorth-Jenssen var elev ved Fredrikshalds gymnasium og fikk sin første skuespillererfaring i Brageteateret.
Han var knyttet til flere teatre og hadde også flere roller i Fjernsynsteatret og spillefilmer. Han var teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen under andre verdenskrig og utmerket seg der spesielt i arbeidet med å holde teatret utenfor NS-kontroll gjennom hele okkupasjonen. Som skuespiller er han spesielt husket for sine roller i komedier og farser. I tillegg har han hatt et utall biroller i norske filmproduksjoner.
Han var også leder i Norsk Skuespillerforbund 1932–1939.
Hjorth-Jenssen var sønn av Gunder Olaus Jensen, Venstre-politiker, glassmester og fargehandler i Halden og Anna Marie Cecilie Hjorth. Han var gift med Rachel Birgitte Raabye Carlsen. De fikk tre barn. Den eldste sønnen er skuespilleren Thor Hjorth-Jenssen.
Teater/kabaret/revy
Som teatersjef/kunstnerisk leder
Som skuespiller
- 1934 – Straamand i Kjærlighedens Komedie av Henrik Ibsen – Nationaltheatret, Oslo
- 1949 – Snekker Engstrand i Gengangere av Henrik Ibsen – Det Gamle Teater, Oslo
- 1951 – Revy: Klin Toki – Edderkoppen, Oslo
Film/fjernsyn/radio
Som forfatter
- 1950 – Kari, Mari og Prinsen (Radioteater)
Som manusforfatter
- 1948 – Vi seiler (Dokumentar, regi: Toralf Sandø)
Som skuespiller
- 1970 – Skal vi leke gjemsel?
- 1969 – Himmel og helvete
- 1969 – Brent jord
- 1968 – Rommet (TV)
- 1968 – De ukjente marked
- 1967 – Musikanter
- 1966 – Sult
- 1966 – Kontorsjef Tangen (TV)
- 1966 – Nederlaget (TV)
- 1965 – Smeltedigelen
- 1965 – Den store barnedåpen (TV)
- 1964 – Alle tiders kupp
- 1963 – Vildanden
- 1963 – Onkel Vanja
- 1963 – Læraren (TV)
- 1963 – Freske fraspark
- 1962 – Operasjon Løvsprett
- 1961 – Sønner av Norge
- 1961 – Oss atomforskere i mellom
- 1961 – Hans Nielsen Hauge
- 1961 – Bussen
- 1960 – Venner
- 1960 – Ungen (TV)
- 1960 – Petter fra Ruskøy
- 1960 – Omringet
- 1960 – Millionær for en aften
- 1959 – Ung flukt
- 1959 – Ugler i mosen
- 1959 – Jakten
- 1959 – Herren og hans tjenere
- 1958 – Lån meg din kone
- 1958 – Bustenskjold
- 1958 – Gylne ungdom
- 1954 – Heksenetter
- 1954 – Det brenner i natt!
- 1954 – Aldri annet enn bråk
- 1953 – Ung frue forsvunnet
- 1951 – Ukjent mann
- 1951 – Skadeskutt
- 1948 – Den hemmelighetsfulle leiligheten
- 1947 – Sankt Hans fest
- 1933 – Vi som går kjøkkenveien
- 1933 – Op med hodet!
- 1932 – Prinsessen som ingen kunne målbinde
- 1928 – Cafe X
- 1927 – Troll-elgen
- 1927 – Den glade enke i Trangvik
Bøker
- 1928 – Når man skal spille amatørkomedie: råd og vink, Oslo, Aschehoug
- 1929 – Humør 1929, Oslo, Aschehoug (bidragsyter)
- 1931 – Valgkandidaten: norsk amatørkomedie i to akter, Oslo, Damm
- 1932 – Fire fra middelskolen, Oslo (barn/ungdom)
- 1933 – Bilbandittene og de fire fra middelskolen, Oslo, Aschehoug (barn/ungdom)
- 1948 – Norsk skuespillerforbund gjennom 50 år 1898-1948, Oslo, Gyldendal
Oversettelser
- 1930 – Mark Twain: «Huck Finns bedrifter», Oslo, Aschehoug
- 1931 – Carit Etlar: «Gjøngehøvdingen», Oslo, Aschehoug
- 1935 – Gunnar Widegren: «Raggen, det er mig det», Oslo, Aschehoug
- 1950 – James Hadley Chase: «Den rettferdige revolver»
- 1957 – Erle Stanley Gardner: «Honolulu-mysteriet», Oslo, Zenith
Referanser
- ^ Folketellingen i Norge i 1910
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Egil_Hjorth-Jenssen
- ^ LIBRIS, Libris-URI 86lnrbks4rswrr8, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
Eksterne lenker
- (en) Egil Hjorth-Jenssen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «(no) Egil Hjorth-Jenssen» i Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget bind 4 Oslo 2001 ISBN 82-573-1006-9
- (en) Egil Hjorth-Jenssen på Internet Movie Database
- (no) Egil Hjorth-Jenssen hos Nationaltheatret
- (no) Egil Hjorth-Jenssen hos Sceneweb
- (sv) Egil Hjorth-Jenssen i Svensk Filmdatabas
- (da) Egil Hjorth-Jenssen på Filmdatabasen
- (da) Egil Hjorth-Jenssen på danskefilm.dk
- (da) Egil Hjorth-Jenssen på danskfilmogtv.dk
- (da) Egil Hjorth-Jenssen på danskfilmogtv.dk
- (en) Egil Hjorth-Jenssen hos The Movie Database
- Egil Hjorth-Jenssen hos danskefilm.dk