I dagens verden har Simen, Bonden og Bror min fått enestående betydning. Både på et personlig og faglig nivå har Simen, Bonden og Bror min påvirket livene våre betydelig. Siden fremveksten har Simen, Bonden og Bror min blitt et tema med stor relevans, som har generert debatter, forskning og nyskapende utvikling. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Simen, Bonden og Bror min i forskjellige sektorer, dens utvikling over tid og implikasjonene den har for fremtiden. Uten tvil er Simen, Bonden og Bror min et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og det er vesentlig å forstå omfanget og konsekvensene i dagens samfunn.
Simen, Bonden og Bror min er en serie på tre bøker, skrevet og illustrert av den norske forfatteren Kjell Aukrust (1920–2002). Bøkene ble utgitt henholdsvis i 1958, 1964 og 1960. De omtales gjerne under ett som Alvdalstrilogien.
Bøkene, som var blant Aukrusts første, inneholder humoristiske episoder og småstykker fra forfatterens barndom og oppvekst i grenda Steijela i Alvdal, med Alvdal stasjon og Storsteigen landbruksskole, på 1920- og 1930-tallet. Humoren knytter seg både til guttestreker og barnlig oppfinnsomhet, til grenderivalisering mellom Alvdal og Tynset, og til typekarakteristikk av voksne personer.
Debutboken Simen ble en salgssuksess og et gjennombrudd for forfatteren. Episoder og typer fra de to første bøkene lå til grunn for dramatiseringen Dobbeltsats og freske fraspark, som ble oppført på Det norske teatret i 1960, og som senere ble filmet som Freske fraspark (1963). Bøkene er gjenutgitt samlet i ett bind, da med tittelen Simen, Bonden og Bror min.
I 2012 ble Alvdalstrilogien som en bok kåret av NRK til "Norges morsomste bok".[1][2]