Uten tvil er Egidio Vagnozzi et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dets relevans og betydning har skapt en dyp interesse for å oppdage mer om dette emnet og utforske dets forskjellige fasetter. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Egidio Vagnozzi vært gjenstand for debatt, refleksjon og analyse av både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Egidio Vagnozzi, undersøke dens innflytelse på ulike områder og dens utvikling over tid. Det er ingen tvil om at Egidio Vagnozzi er et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og som fortsetter å vekke stor interesse i dag.
Egidio Vagnozzi | |||
---|---|---|---|
Født | 2. feb. 1906[1]![]() Roma | ||
Død | 26. des. 1980[2]![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1928–), katolsk biskop (1949–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet Pontifical Roman Seminary | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1980) Kongedømmet Italia (1906–1946) | ||
Gravlagt | Campo Verano | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Egidio Vagnozzi (1906–1980) var en italiensk katolsk kardinal.
Egidio Vagnozzi gikk på Collegio Romano og studerte katolsk teologi og filosofi ved lateranuniversitetet i Roma. Han ble presteviet den 22. desember 1928 og gikk etter videre studier inn i tjeneste ved Statssekretariatet i 1930. Fra 1932 til 1942 var han medlem av staben til den apostoliske delegasjon til USA, fra 1942 til 1945 var han postert til det apostoliske nuntiatur i Portugal, og fra 1945 til 1947 var han postert til Frankrike.
I 1947 og 1948 var han medlem av staben til den pavelige delegasjon som forberedtse til etableringen av diplomatiske forbindelser mellom Pavestolen og India.
I 1949 utnevnte pave Pius XII ham til titulærerkebiskop av Myra og apostolisk nuntius til Filippinene. Han ble ordinert til biskop den 22. mai 1949 i Roma av kardinal Adeodato Giovanni Piazza O.C.D.; medkonsekratorer var erkebiskop Francesco Borgongini Duca, apostolisk nuntius til Italia, og erkebiskop Roberto Ronca, prelat av Pompei.
I 1951 ble han apostolisk nuntius til Filippinene.
Vagnozzi avviste ektheten av mariaåpenbaringen knyttet til Our Lady Mediatrix of All Graces ved dens marianske visjonær Teresita Castillo. Sammen med seks filippinske biskoper som avviste det som «ikke overnaturlig» i 1956. Den 11. desember 2015 bekreftet Vatikanet «den definitive natur til dekretet av 11. april 1951 hvor fenomenene i Lipa var erklært å mangle overnaturlig opprinnelse.»[3]
Pave Johannes XXIII utnevnte Egidio Vagnozzi til apostolisk delegat til USA i 1958.
Fra 1962 til 1965 deltok han på Det andre Vatikankonsil.
Vatikanet ble særlig i 1860-årene utsatt for kritikk av den liberale presse for «reaksjonær» politikk, og nuntius Vagnozzi gikk ikke fri. Han ble anklaget i en presseartikkel fra 1967 for å bruke sin innflytelse i Vatikanet for å tillate bare konservative amerikanske prester å bli biskoper: «Hans innflytelse er antas å være tungt ansvarlig for den konservative rollebesetningen til de biskopene som ble utnevnt (i USA) de siste årene.»[4]
Han ble kreert til kardinaldiakon av pave Paul VI i 1967. I 1973 ble han opphøyet til kardinalprest.
Han var president for Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender 1968–1980.
Han deltok på konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.
Egidio Vagnozzi døde den 26. desember 1980 i Roma og ble opprinnelig gravlagt på kirkegården Campo Verano. I 1983 ble levningene hans overført til hans titulærediakoni San Giuseppe in via Trionfale.
Hans episkopalgenealogi er: