I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Edvard von Krusenstjerna. Fra dens historiske opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn, og passerer gjennom hovedkarakteristikkene og relevante bruksområder i dag. Edvard von Krusenstjerna har vært gjenstand for stor interesse og debatt de siste årene, noe som har motivert forskere, eksperter og entusiaster til å studere den videre. Gjennom denne artikkelen håper vi å kaste lys over de mest relevante aspektene ved Edvard von Krusenstjerna, og gi leserne våre et fullstendig og oppdatert syn på dette spennende og viktige emnet.
Edvard von Krusenstjerna | |||
---|---|---|---|
Født | 26. sep. 1841[1][2]![]() Askeryds församling[1][2] | ||
Død | 1. feb. 1907[1][2]![]() Narvik[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offentlig tjenesteperson, jurist ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Juris utriusque kandidat (1864) | ||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1858–)[3][1] | ||
Ektefelle | Rosa Fredrika Vult von Steijern (1879–)[1][2] | ||
Søsken | Ernst von Krusenstjerna | ||
Parti | Borgmästarepartiet (1894–1894)[1] Första kammarens minoritetsparti (1890–1893)[1] | ||
Nasjonalitet | Sverige[4] | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Serafimerordenen (1899)[5]
Storkors av St. Olavs Orden (1897) Storkors av Dannebrogordenen 1. klasse av Den røde ørns orden Storkors av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden Storkors av Frans Josef-ordenen Storoffiser av Leopoldsordenen Kommandør av nummer av Karl IIIs orden | ||
Julius Edvard von Krusenstjerna (født 26. september 1841 i Askeryd, Jönköpings län, død 1. februar 1907 i Narvik, Norge) var en svensk embetsmann og politiker. Han var civilminister, det vil si departementsråd for Civilministeriet (nåværende delt opp i Näringsdepartementet og Socialdepartementet). Han var også generaldirektør i Postverket fra 1899 til 1907. Krusenstjerna tok over som civilminister den 30. november 1883. Han tok initiativ til en ny patentforordning i 1884.
Krusenstjerna var en frihandelspolitiker, og da proteksjonismen vant frem i 1887, ønsket han å avgå. Han ble imidlertid bedt av Oscar II og flere andre om å bli, og han ble til 1889.[6] I 1896 fikk Krusenstjerna tilbake ministerposten da ungdomsvennen Erik Gustaf Boström ble statsminister. Under Krusenstjerna ble jernbanenettet i Sverige sterkt utviklet. I tillegg ble Civildepartementet omorganisert slik at handel, industri og sjøfart ble overført til FInansdepartementet, mens Jordbruksdepartementet ble stiftet og tok seg av disse oppgavene. Civildepartementet ble dermed et mer sosialt departement. Krusenstjerna begynte å jobbe med forslag om forording om kvinna- og barnearbeid innen industrien.
Krusenstjerna var den førsste som ble spurt om han ønsket posisjonen som statsminister etter at Boström gikk av som statsminister for andre gang i 1905, men han takket nei.