Edmund Casimir Szoka
I denne artikkelen vil vi utforske Edmund Casimir Szoka i dybden, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, vil vi analysere dens innvirkning på ulike områder og dens relevans i dagens samfunn. For å gjøre dette vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til Edmund Casimir Szoka, som dets historiske implikasjoner, dets innflytelse på populærkulturen og dets fremtidige potensial. Gjennom disse sidene vil vi oppdage kompleksiteten og nyansene som gjør Edmund Casimir Szoka til et fascinerende og flerdimensjonalt emne, verdig å studere og debattere.
| Edmund Casimir Szoka | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. sep. 1927 Grand Rapids | ||
| Død | 20. aug. 2014[1] (86 år) Novi | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1954–), katolsk biskop (1971–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana | ||
| Nasjonalitet | USA Polen | ||
| Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Edmund Casimir Szoka (født 14. september 1927 i Grand Rapids i Michigan i USA, død 20. august 2014 i Novi ved Detroit[2]) var en av den katolske kirkes kardinaler, president for Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten, og tidligere erkebiskop av Detroit 1981–1999 og tidligere president for Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender 1990–1997.
Liv og virke
Bakgrunn
Edmund Casimir Szoka var sønn av Casimir og Mary (født Wolgat) Szoka, begge polske immigranter. Han flyttet med familien tidlig i 1930-årene til Muskegon, der han fikk sin første skolegang ved St. Michael School.
Han begynte på presteseminaret St. Joseph's Seminary i Grand Rapids,[3] og fortsatte ved Sacred Heart Major Seminary i Detroit, og så ved St. John's Provincial Seminary i Plymouth.
Prest
Han ble presteviet i 1954 i Marquette i Michigan av den stedlige biskop Thomas Lawrence Noa. I 1955 ble han sekretær for biskopen av Marquette (til 1962). Mellom 1957 og 1959 studerte han kirkerett ved Det pavelige universitet Urbaniana og Det pavelige lateranuniversitet i Roma. Deretter dro han tilbake til USA og ble fikk sjelesørgeriske og kuriale stillinger.
Biskop av Gaylord
Szoka ble den 11 juni 1971 utnevnt til den første biskop av Gaylord i Michigan av pave Paul VI (1963–78). Han ble den 20. juli samme år bispeviet av Detroits erkebiskop, kardinal John Francis Dearden. Medkonsekrerende var Alexander Kazimieras Salatka av Marquette og Joseph Crescent McKinney, hjelpebiskop i Grand Rapids.
Erkebiskop av Detroit
Den 28. mars 1981 ble han utnevnt av pave Johannes Peul II til erkebiskop av Detroit. Han ble høytidelig innført i dette embede den 17. mai 1981.
I 1983 håndterte han saken vedrørende sr. Agnes Mary Mansour, en nonne og direktør for Michigan Department of Community Health som engasjerte seg for å fortsette med aborttjenester i Michigan. Szoka hadde gitt sin tillatelse til at sr. Agnes Mary Mansour kunne tjene staten, men sa at hun måtte motsette seg offentlig finansiert abort. Mansour mente abort var tragisk, men burde være lovlig, og hun fortsatte å utbetale abortmidler fra Medicaid. Szoka appellerte til hennes overordnede i Sisters of Mercy, men ordenen støttet hennes holdning.[4] Szoka henviste saken til Vatikanet, og biskop Anthony Bevilacqua løste den ved å beordre sr. Mansour å trekke seg enten fra regjeringsposten eller fra sin orden. Mansour forlot da nonneordenen.[5]
Kardinal
Han ble den 28. juni 1988 kreert til kardinal av pave Johannes Paul II, med Santi Andrea e Gregorio al Monte Celio som tittelkirke.
I 1990 ble han hentet til Roma som president for Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender, og gikk da av som erkebiskop av Detroit. I 1997 ble han utnevnt til president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten, og samtidig dag gikk han av som president for Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender. I 2001 ble han president for Administrasjonen av Vatikanstaten etter at staten hadde fått ny konstitusjon.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
- Pave Pius X (1835–1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Kardinal John Francis Dearden (1907–1988) *1948
- Kardinal Edmund Casimir Szoka (1927–2014) *1971[6]
Referanser
- ^ oppført som Edmund Szoka, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Tidligere kuriekardinal Szoka (86) død, katolsk.no 22. august 2014, besøkt 6. september 2014
- ^ "Detroit mourns loss of retired cardinal Edmund Szoka", Catholic News Agency, 22. august 2014
- ^ The Nun vs. the Archbishop. Time. 21. mars 1983. Arkivert fra originalen 13. mai 2008. Besøkt 3. august 2023.
- ^ Obey or Leave. Time. 23. mai 1983. Arkivert fra originalen 22. desember 2008. Besøkt 3. august 2023.
- ^ www.catholic-hierarchy.org szoka, lest 4. januar 2022