I dagens artikkel skal vi utforske den fascinerende historien til Edmond About, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og har vært gjenstand for debatt og studier gjennom årene. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på det moderne samfunnet har Edmond About satt et uutslettelig preg på historien. Gjennom detaljert og dybdeanalyse vil vi søke å forstå betydningen og virkningen av Edmond About på ulike områder av livet, samt dens fortsatte relevans i dag. Vi vil oppdage hvordan Edmond About har formet vår tro, våre verdier og vår interaksjon med verden rundt oss, og hvordan det fortsetter å være et tema med relevans og mening i dag. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Edmond About, en figur eller et tema som fortsetter å vekke interesse og nysgjerrighet.
Edmond About | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Edmond François Valentin About 14. feb. 1828[1][2][3][4] ![]() Dieuze[5][6] | ||
Død | 16. jan. 1885[6][7]![]() rue de Douai (Frankrike, 9. arrondissement i Paris)[8][6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist, dramatiker, science fiction-forfatter, romanforfatter, kunstkritiker ![]() | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Agrégation de lettres (1851)[9] | ||
Utdannet ved | Lycée Charlemagne École normale supérieure | ||
Partner(e) | Alice Ozy | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Père Lachaise[10] Edmond About's tomb | ||
Medlem av | Académie française (1884–1885) (erstatter: Jules Sandeau, erstattet av: Léon Say)[11] frimureri (1862–) (Grand Orient de France) | ||
Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1867)[12] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Edmond François Valentin About (født 14. februar 1828 i Dieuze i Lorraine i Frankrike, død 16. januar 1885 i Paris) var en fransk romanforfatter og skribent.
I 1848 begynte han på École Normale, der han til opptaksplassen vant annenplass i den årlige prøve. (Hippolyte Taine kom først). Blant hans samyisoge på kollehiet var, ved siden av Taine, også Francisque Sarcey, Challemel-Lacour og Prevost-Paradol.
About bedrev 1851-1853 arkeologiske studier i Athen der han var ved Den franske skole, og skildret på et alt annet enn smigrende vis det greske samfunn i sin bok La Grèce contemporaine (1855), der hans livlige, klare stil og overflommende franske esprit allerede gjorde seg gjeldende.
Samme år vekket han en viss oppsikt med sin første roman, Tolla, og gjorde lykke som kunstkritiker. Hans inntagende noveller Les mariages de Paris (1856) i «Moniteur»s føljetong ble etterfulgt av de underholdende romanene Le roi des montagnes (med gresk emne, 1856), Germaine (1857), Madelon (1863) med flere.
Etter en reise til Italia rettet han i sitt skrift La question romaine (1858) et angrep mot pavedømmet, som gjenlød vidt omkring og ble fullført av hans ukekronikker i «Opinion nationale» under den harmløse tittel Lettres d'un bon jeune homme à sa cousine Madeleine.
Med sine innen drama hadde About ingen fremgang, og hans skuespill Gaetana framkalt i 1862 på Odéon-teateret en voldsom larm, anstiftet av hans litterære, politiske og religiøse motstandere.
Han var velsett ved Napoleon IIIs hoff. Etter den fransk-tyske krigs utbrudd fulgte han med Patrice de Mac-Mahons avdeling til Alsace og skrev krigskorrespondanser til «Soir». Etter keiserdømmets fall tilsluttet About seg republikken, støttet president Adolphe Thiers' politikk og stiftet, med Francisque Sarcey og andre, den moderat-republikanske avis «XIX:e Siècle», hvori han skarpt angrep de klerikale og monarkiske partier.
Blant hans skrifter kan videre fremheves noen i populær nasjonaløkonomi samt den av Det franske akademi prisbelønnede Roman d'un brave homme (1880), en protest mot Émile Zolas naturalisme. About ble i 1884 innvalgt i Det franske akademi. Samme år utkom hans skildring av Orientekspressens jomfrureise, som han hadde vært med på som Georges Nagelmackers' gjest i 1883.
Året etter døde han, fire uker før sin 57. føldselsdag, den 16. januar 1885 i Paris.