E.N. Setälä

I dagens verden har E.N. Setälä blitt stadig viktigere i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på kultur, politikk, økonomi eller folks daglige liv, har E.N. Setälä klart å posisjonere seg som et relevant diskusjons- og debatttema. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige felt, og dens tilstedeværelse er stadig tydeligere i ulike aspekter av livet. Dette er grunnen til at det er relevant å fullt ut utforske omfanget og implikasjonene av E.N. Setälä i dag, samt analysere dens utvikling over tid og dens potensielle innvirkning i fremtiden. Denne artikkelen søker å fordype seg i E.N. Setälä-verdenen for å forstå dens betydning og relevans i dagens samfunn.

E.N. Setälä
FødtEmil Nestor Setälä
27. feb. 1864[1][2][3]Rediger på Wikidata
Kumo
Død8. feb. 1935[2][3]Rediger på Wikidata (70 år)
Helsingfors[2]
BeskjeftigelseLingvist, politiker, antropolog, diplomat, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHelsingfors universitet
EktefelleHelmi Krohn (1891–1913) (avslutningsårsak: skilsmisse)
BarnVilho Setälä
Salme Setälä
Annikki Setälä
Sirkka Setälä
PartiSamlingspartiet
Ungfinska partiet[4]
NasjonalitetFinland
GravlagtSandudds begravningsplats
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
16 oppføringer
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1926)[5]
3. klasse av Sankta Annas orden (1906)[6]
Cross of Liberty, 1st Class (1918)[6]
Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1920)[6]
Storkors av Finlands hvite roses orden (1926)[6]
Jernkorset av 2. klasse (1918)[6]
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1925)[6]
Frihetskorset (Estland) (1925)[6]
Storkors av Den islandske falkeorden (1926)[6]
1. klasse av Trestjerneordenen (1926)[6]
Storkors av St. Olavs Orden (1926)[6]
Storkors av Dannebrogordenen (1926)[6]
Grand Cross of the Order of Merit of the Kingdom of Hungary (1926)[7][6]
Storbånd av Den oppadstigende sols orden (1928)[6]
Det gylne aks' orden (1928)[6]
Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1928)[6]
E.N. Setälä på Commons

Eemil Nestor Setälä (født 27. februar 1864 i Kumo, død 8. februar 1935 i Helsingfors) var en finsk filolog, folkelivsforsker og politiker.[8][9] Han var professor i finsk språk og litteratur 1893–1929, rektor ved Åbo universitet fra 1926, grunnla forskningsinstituttet Suomen tutkimuslaitos i 1930 og var dets første direktør.

Sammen med Kaarle Krohn redigerte han fra 1901 tidsskriftet Finnisch-ugrische Forschungen, og sammen med Heikki Paasonen utredet på en grunnleggende måte slektskapet mellom finsk-ugriske språk og samojediske språk. I sin forskning utgav han dessuten folklore som Sammon arvoitus (1932).

Under russifiseringstrykket 1890-1910 knyttet Setälä seg til det selvstendighetssøkende Ungfinska partiet. Han satt i stenderriksdagen 1904-06; og i Riksdagen fram til 1927. I striden om statsform var han monarkist, og knyttet seg deretter til Samlingspartiet. Han deltok i «senatet» (regjeringen) til Pehr Evind Svinhufvud 1916-17 og J.K. Paasikivi 1918. Han var utdanningsminister 1925, utenriksminister 1925-26 og Finlands ambassadør til Danmark og Ungarn 1927-30.

Referanser

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Emil Nestor Setälä», Biografisk leksikon for Finland ID (urn.fi) 4088-1416928956694
  2. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11747049X, besøkt 13. august 2015
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 135582437, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Justitieministeriet, «Vuoden 1907 eduskuntavaaleissa valitut kansanedustajat», verkets språk finsk, besøkt 29. mai 2017
  5. ^ Guía oficial de España, side(r) 210, utgitt 1930
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 500, besøkt 13. september 2023
  7. ^ Aikalaiskirja, side(r) 613, utgitt 1934
  8. ^ http://375humanistia.helsinki.fi/sv/humanisterna/emil-nestor-setala
  9. ^ Setälä, Emil Nestor; uppslagsverket.fi

Eksterne lenker