I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av Dyrekretsen i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til i dag har Dyrekretsen hatt stor innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Gjennom historien har Dyrekretsen vært et objekt for fascinasjon og studier, og dens innvirkning har satt sitt preg på kultur, politikk, økonomi og psykologi. Gjennom detaljert analyse vil vi oppdage hvordan Dyrekretsen har formet våre oppfatninger og atferd, og undersøke dens nøkkelrolle i dannelsen av individuelle og kollektive identiteter. På samme måte vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og tilnærmingene som er utviklet rundt Dyrekretsen, for bedre å forstå dens relevans i dagens verden.
Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og refererer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator. Den kan også ses på som en gradskive som solen følger gjennom årets gang. For oversiktlighetens skyld ble den delt inn i tolv 30-graders deler, som hver fikk navn etter stjernebilder.[1] Astrologer sier at solen står i «Væren», mens astronomene kaller det samme for null grader.
Stjernetegnene ble brukt til å bestemme årstidene[2] ved å tilordne hvert tegn til dagene i året når solen er i det aktuelle tegnet. I vestlig astrologi og tidligere i astronomi ble tiden for hvert tegn assosiert med forskjellige egenskaper. Stjernetegnsystemet og dets vinkelmåling i 360 seksagesimale grader (°) oppstod i babylonsk astronomi i det første årtusen f.Kr.[3] Det var kjent i gresk astronomi på 100-tallet f.Kr., så vel som ved utviklingen av den hinduistiske dyrekretsen. På grunn av presesjon av jevndøgnene har tiden på året når solen står i et bestemt stjernebilde endret seg siden Babylon,[4] og punktet for vårjevndøgn har flyttet seg fra Væren til Fiskene.[5]
Dyrekretsen ble brukt i romertiden basert på konsepter arvet av hellenistisk astrologi fra babylonsk astronomi i kaldeisk tid (midten av det første årtusen f.Kr.), som igjen stammer fra et tidligere system av stjernelister langs ekliptikken.[6] Beskrivelsen av dyrekretsen er inkludert i det omfattende verket til Ptolemaios, "Almagest", skrevet på 100-tallet e.Kr.[7]
Selv om dyrekretsen forblir grunnlaget for det ekliptiske koordinatsystemet, som brukes i astronomi sammen med det ekvatoriale,[8] er dette begrepet og navnene på de tolv tegnene i dag hovedsakelig assosiert med horoskopisk astrologi.[9] Begrepet "dyrekrets" kan også referere til området på himmelkula som dekker planetenes baner, som tilsvarer et belte på omtrent 8 vinkelgrader over og under ekliptikken.[10] En planets dyrekrets er beltet som inneholder banen til dette bestemte himmellegemet; for eksempel er "månens dyrekrets" et belte på 5° over og under ekliptikken. I en bredere forstand kan "kometenes dyrekrets" referere til en gruppe som inkluderer de fleste kortperiodiske kometer.[11]
Dyrekretsen var også viktig i medisinen i eldre tider da en trodde at de forskjellige stjernetegnene hadde innflytelse på forskjellige kroppsdeler.
I astrologien er hvert enkelt stjernetegn blitt tilknyttet bestemte kjennetegn og egenskaper. I grupper på tre er stjernetegnene tilknyttet de fire elementene, som er ild (Væren, Løven og Skytten), jord (Tyren, Jomfruen og Steinbukken), luft (Tvillingene, Vekten og Vannmannen) og vann (Krepsen, Skorpionen og Fiskene).
De tolv delene eller «stjernetegnene» dyrekretsen er delt inn i er:
Enkelte[hvem?] mener at stjernebildet Slangebæreren bør innlemmes i astrologien som det 13. stjernetegnet. Dette er ikke blitt allment vedtatt blant astrologer.[12]
Stjernetegn i dyrekretsen | ||||||||||||
Væren (Aries) | Tyren (Taurus) | Tvillingene (Gemini) | Krepsen (Cancer) | Løven (Leo) | Jomfruen (Virgo) | Vekten (Libra) | Skorpionen (Scorpio) | Skytten (Sagittarius) | Steinbukken (Capricorn) | Vannmannen (Aquarius) | Fiskene (Pisces) | |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |