Denne artikkelen vil ta for seg temaet Dong Biwu, som er av stor relevans og interesse i dag. Dong Biwu er et tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av publikum, siden dets innvirkning strekker seg til ulike områder av samfunnet. Gjennom de neste linjene vil ulike aspekter knyttet til Dong Biwu bli analysert, fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag. Relevant forskning og studier på Dong Biwu vil bli gjennomgått, samt vitnesbyrd fra eksperter på området. Hensikten er å gi leseren et fullstendig og oppdatert syn på Dong Biwu, og dermed gi en dyp og global forståelse av dette emnet.
Dong Biwu | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1886[1]![]() Hong'an | ||
Død | 2. apr. 1975[2][1]![]() Beijing | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Nihon-universitetet (1914–) Sun Yat-sen-universitetet i Moskva | ||
Barn | Dong Lianghui | ||
Parti | Kinas kommunistparti Tongmenghui (1911–) Chinese Revolutionary Party | ||
Nasjonalitet | Kina Republikken Kina | ||
Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
Dong Biwu (kinesisk: 董必武, pinyin: Dǒng Bìwǔ; Wade–Giles: Tung Pi-wu, født 1886 i Huanggang i Hubei i Kina, død 2. april 1975) var en kinesisk kommunistisk politisk leder i Mao Zedongs maktperiode i Folkerepublikken Kina.
I tiden i Yan'an i 1940-årene ble han sammen med Wu Yuzhang, Lin Boqu, Xu Teli og Xie Juezai medregnet blant «de fem rangeldste» (kinesisk: 延安五老; pinyin: Yánān Wǔ Lǎo) genannt.[3] Han var leder av Den sentrale partiskole og senere president for det kommunistiske Kinas eksekutivkomite fra 1948 til 1949, leder for Kinas høyesterett fra 1954 til 1959, og fungerende president fra 1968 til 17. januar 1975, da Zhu De overtok.
Han også visepresident for Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1975, sammen med Song Qingling.
Dong var medlem av Politbyrået fra 1945 til 1975.