Diabolo

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen som Diabolo har hatt på ulike områder av samfunnet. Diabolo er et tema av stor relevans i dag, som har fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og opinionen generelt. Gjennom historien har Diabolo spilt en sentral rolle i å forme livene våre og måten vi ser verden rundt oss på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Diabolo har påvirket kultur, politikk, økonomi og andre sider ved samfunnet, samt hvilke implikasjoner dette har hatt for fremtiden. Ved å utforske ulike perspektiver og bevis, håper vi å kaste lys over dette relevante emnet og oppmuntre til kritisk refleksjon over dets nåværende og fremtidige innvirkning.

To diaboloer, spoler formet som timeglass satt sammen av to halvkuler, og et par pinner med snor. Den vesle «djevelen» har hull for å lage lyd.

Diabolo eller djevlespill er et sjongleringsinstrument og leketøy som består av en timeglassformet dobbeltkjegle («djevel») av tre eller metall og to trepinner med en snor imellom.[1] Djevelspillet brukes ved at en holder en pinne i hver hånd, legger dobbeltkjeglen på snora og får den til å rotere ved vekselvis raskt å heve og senke pinnene og dermed stramme snora.[1] Spillet består i øvelsene en kan foreta med den spinnende spolen.[1]

Historie

Kvinne i Paris ca. 1812 som spiller diabolo.
«Djævlespil»
Postkort: Fra Nasjonalbibliotekets samlinger
Venstre trapes er en grunnleggende øvelse der en svinger diaboloen over den venstre pinnen, slik at den skal lande i tråden til høyre for pinnen.

Noen mener at diaboloen er det eldste sjongleringsinstrumentet etter sjongleringsballer. Det skal være kjent fra Shang-dynastiet i Kina ca. 1500 f.Kr.[trenger referanse] Spillet ble importert rundt 1794 av Qianlong-keiseren fra den engelske ambassadøren i keiserrike Kina, lord George Macartney.[trenger referanse] I Frankrike var spillet populært i første halvdel av 1800-tallet. Der ble det kalt le diable – «djevelen». I Kina kalles det Kouen-Gen («la bambusen plystre») eller (Dǒu) Kōng Zhú («tom bambus») (kinesisk (斗)空竹)).

Etymologi

Navnet diabolo er en blanding av italiensk diavolo og spansk diablo, 'djevel'.[1] Det gammelgreske διαβάλλειν/διαβάλλω (diabállein/diabállô) betyr 'kaste over', mens Diabolos (Διαβολος) betyr 'bakvasker', 'en som anklager usant' eller 'djevel'.

Beskrivelse

Diaboloen består av to halvkuler som er forbundet med en akse eller en todelt akse. Ved hjelp av to pinner og en tråd mellom dem får man diaboloen til å spinne. Det stabiliserer diaboloen, slik at den kan balansere på tråden.

Fysikalsk bakgrunn

Bakgrunn til stabiliseringen av diaboloen på tråden er rotasjonsloven, som for eksempel påvirker gyroskoper. Et legeme som snurrer raskt rundt en akse, vil gjerne beholde aksen sin i samme posisjon.

Triks

Det finnes mange kunster som kan utføres med diaboloen. Noen av dem er:

  • kast
  • trapeser
  • knuter
  • suisider
  • soler
  • cradles (engelsk)
  • pisken
  • rundt foten
  • rundt armen
  • rundt hånden
  • trampolinen
  • vertikal diabolo

Referanser

  1. ^ a b c d «Djevlespill» i Store norske leksikon (fri gjenbruk)

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.