I dagens artikkel skal vi snakke om Det søte liv, et tema som har skapt stor interesse i nyere tid. Det søte liv er noe som påvirker mange mennesker i ulike aspekter av livet deres, enten det er på et personlig, faglig eller sosialt nivå. Det er et emne som fortjener vår oppmerksomhet og analyse, siden dets innvirkning kan være betydelig i vårt daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Det søte liv, fra opprinnelsen til dens konsekvenser, inkludert mulige løsninger eller måter å håndtere det på. Vi håper denne artikkelen gir deg en dypere innsikt i Det søte liv og hjelper deg å bedre forstå dens relevans i dagens samfunn.
Det søte liv | |||
---|---|---|---|
orig. La dolce vita | |||
![]() Marcello Mastroianni og Anita Ekberg | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Dramakomedie | ||
Utgivelsesår | 1960 | ||
Prod.land | Italia | ||
Lengde | 2 t. 54 min. | ||
Språk | Italiensk / Fransk / Engelsk / Tysk | ||
Aldersgrense | 12 (2018) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Federico Fellini | ||
Produsent | Giuseppe Amato Angelo Rizzoli | ||
Manusforfatter | Federico Fellini Ennio Flaiano Tullio Pinelli Brunello Rondi Pier Paolo Pasolini (ukreditert) | ||
Musikk | Nino Rota | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Marcello Mastroianni Anita Ekberg Anouk Aimée Yvonne Furneaux Magali Noël Alain Cuny Nadia Gray | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Sort-hvitt / 35 mm / 2.35 : 1 | ||
Prod.selskap | Koch-Lorber Films | ||
Premiere | 5. februar 1960 (Italia) 19. april 1961 (USA) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Det søte liv (originaltittel: La dolce vita) er en italiensk dramakomedie fra 1960, regissert av Federico Fellini. Den handler om menneskene i Romas aristokrati og overklassemiljø. Fellini viser overklassen som noen dekadente og ukultiverte mennesker som kjemper for å holde kjedsomheten på avstand. Den har blitt beskrevet som et overveldende portrett av, og angrep på, vårt materialistiske samfunns narcissisme, selviscenesettelse, meningsløshet – og uendelige tomhet.[1] Den er vanligvis sitert som filmen som signaliserer skillet mellom Fellinis tidligere neo-realistiske filmer og hans senere kunstfilmer. Den blir ofte regnet blant filmhistoriens fremste arbeider.[trenger referanse]
Marcello (Marcello Mastroianni) jobber som journalist i Roma på 1950-tallet der han dekker tabloidsaker om filmstjerner, religiøse syn og aristokratiets forfall.
Filmen dekker syv dager av Marcellos liv. Marcello bor sammen med Emma (Yvonne Furneaux), en kvinne som elsker ham. Marcello motstår hennes dominerende og moderlige holdning til kjærlighet og hennes konvensjonelle perspektiv på livet, mens Emma ignorerer Marcellos uttrykksløse søken etter verdi og mening. Han møter på et antall kvinner gjennom filmen, inkludert Maddalena (Anouk Aimée), en vakker, rik og sløvet elsker, og Sylvia (Anita Ekberg), en svensk-amerikansk filmstjerne som han begjærer. Han gjenforenes med sin gamle venn Steiner (Alain Cuny) og sin far.