Det nasjonale senter for de utøvende kunster

I denne artikkelen vil Det nasjonale senter for de utøvende kunster bli behandlet fra et bredt og fullstendig perspektiv, med sikte på å gi leseren en global og detaljert visjon om dette emnet. Relevante aspekter vil bli analysert og oppdatert og sannferdig informasjon vil bli tilbudt, som kommer fra pålitelige kilder som er spesialiserte i saken. _Var1 er et tema av stor interesse og relevans i dag, så det er viktig å forstå dets betydning og konsekvenser på ulike områder. Gjennom artikkelen vil ulike tilnærminger og meninger presenteres, samt konkrete eksempler som vil bidra til å berike forståelsen av Det nasjonale senter for de utøvende kunster.

Det nasjonale senter for de utøvende kunster i Beijing, sett fra nordøst, juni 2007.

Det nasjonale senter for de utøvende kunster (kinesisk: 国家大剧院; pinyin: Guójiā​ dà​ jù​yuàn​; tidligere kalt Det nasjonale store teater og på folkemunne omtalt som «egget», er et operahus i Beijing i Folkerepublikken Kina. Senteret er i en ellipseformet hvelving av titanium og glass, og er omgitt av en kunstig grunn sjø. Adkomsten blir dermed gjennom en undergang under vannet.

Senteret har plass til 6.500 mennesker i tre haller og er 200.000 m² stort. Det ble tegnet av den franske arkitekten Paul Andreu. Byggingen tok til i desember 2001 og åpningsforestillingen gikk av stabelen i desember 2007.

Senteret er rett vest for Den himmelske freds plass og Folkets store hall, og dermed nær Den forbudte by. Dermed har utformingen utløst iherdige diskusjoner.

Litteratur

  • Paul Andreu: L’Opéra de Pékin. Le roman d’un chantier, conversation avec François Cheng, Éd. du Chêne, Paris, 2007, 237 p. ISBN 978-2-84277-776-0
  • Gérard Fontaine: Le Grand Théâtre national de Pékin. Comment réussir un opéra de Charles Garnier à Paul Andreu, A. Viénot, Paris, 2003, 218 p. ISBN 2-914645-09-0

Eksterne lenker