Det kongelige Preussen
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Det kongelige Preussen og alle implikasjonene den har på livene våre. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, vil vi analysere i detalj alle relevante aspekter knyttet til Det kongelige Preussen. Vi vil oppdage hvordan Det kongelige Preussen har utviklet seg over tid og hva dens relevans er i dagens verden. I tillegg vil vi utforske de mange perspektivene som eksisterer rundt Det kongelige Preussen, samt kontroversene og debattene det reiser. Gjennom denne artikkelen håper vi å gi et omfattende og berikende syn på Det kongelige Preussen, slik at leserne våre bedre kan forstå dette fenomenet og dets implikasjoner.
  Brandenburgs og Preussens historie | |||
| Nordmark 965–1157 |
Gammelprøysserne Frem til 12. århundre | ||
| Markgrevskapet Brandenburg 1157–1618 (1806) |
Ordensstat 1224–1525 | ||
| Hertugdømmet Preussen 1525–1618 |
Det kongelige Preussen 1466–1772 | ||
| Brandenburg-Preussen 1618–1701 | |||
| Kongeriket Preussen 1701–1918 | |||
| Fristaten Preussen 1918–1947 | |||
| Brandenburg 1947–1952 / 1990–idag |
Polen 1918 1945–idag |
Kaliningrad oblast 1945–idag | |
Det kongelige Preussen (tysk Königlich-Preußen, polsk Prusy Królewskie) var en provins bestående av områdene som tidligere hadde hørt under Den tyske orden, som fra 1466 etter den andre freden i Thorn var forbundet med den polske krone (Kasimir IV og Elisabeth av Habsburg) i personalunion. Uttrykket «det kongelige Preussen» brukes som motsetning til den østlige delen av Preussen, kjent som Hertugdømmet Preussen fra 1525 og som Kongeriket Preussen fra 1701.
Provinsen, som i hovedsak hadde tyskspråklig befolkning, omfattet Pomerellen, Kulmer Land, Marienburg og Elbing, og formelt også Ermeland, som likevel de facto bevarte stor grad av selvstendighet.
Den vestlige delen av Preussen beholdt sine tidligere rettigheter og det gjaldt en rekke forfatningsrettslige særregler. De prøyssiske stendene, spesielt det sterke tyske borgerskapet i hansastader som Danzig, Thorn og Elbing beholdt sine privilegier. Tysk var offisielt språk, og byene hadde sin egen finans- og valutapolitikk, egne mynter, eget rettssystem, egne lover, egen hær og egne diplomatiske representasjoner.
Etter Lublinunionen i 1569 ble en del av rettighetene ensidig opphevet, og kongens innflytelse økte. Men en sterk regional bevissthet og distanse til kongen i Warszawa ble bevart. Med hertugdømmet Preussen anså man seg som nært historisk forbundet. I 1772 ble Det kongelige Preussen med unntak av Danzig og Thorn innlemmet i Kongeriket Preussen, og ble til provinsen Vest-Preussen. Danzig og Thorn ble innlemmet året etter.
Litteratur
- Hans-Jürgen Bömelburg: Zwischen polnischer Ständegesellschaft und preußischem Obrigkeitsstaat. Vom Königlichen Preußen zu Westpreußen (1756–1806), München 1995, ISBN 3-486-56127-8
- Karin Friedrich, The Other Prussia. Royal Prussia, Poland and Liberty, 1569-1772, Cambridge 2000 ISBN 0-521-58335-7
- Michael G. Müller, Zweite Reformation und Städtische Autonomie im Königlichen Preußen. Danzig, Elbing und Thorn in der Epoche der Konfessionalisierung (1557–1660), Berlin 1998, ISBN 3-05-003215-4