Det forente instituttet for kjerneforskning

I dagens verden er Det forente instituttet for kjerneforskning en sak som har fått stor betydning i samfunnet. I flere år har Det forente instituttet for kjerneforskning vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og utdanning. Relevansen til Det forente instituttet for kjerneforskning ligger i dens innvirkning på menneskers daglige liv, samt dens innflytelse på utviklingen av samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi videre utforske rollen Det forente instituttet for kjerneforskning spiller i ulike aspekter av det moderne livet og undersøke hvordan dets tilstedeværelse fortsetter å forme miljøet og opplevelsene våre.

Forskningssenterets hovedkvarter i Dubna

Det forente instituttet for kjerneforskning (russisk: Объединённый институт ядерных исследований Obedinjonnyj institut jadernykh issledovanij, engelsk: Joint Institute for Nuclear Research) i Dubna (120 km nord for Moskva) i Russland, er et internasjonalt forskningssenter for kjernefysisk vitenskap. Det omfatter rundt 1000 vitenskapsfolk fra atten land: (Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Bulgaria, Cuba, Tsjekkia, Georgia, Kasakhstan, Moldova, Mongolia, Nord-Korea, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Ukraina, Usbekistan, Vietnam), så vel som fremstående og velkjente vitenskapsfolk fra UNESCO, CERN, CLAF, Frankrike, Tyskland, Italia og USA.

Instituttet har for tiden sju laboratorier, hver med sin egen spesialisering: teoretisk fysikk, partikkelfysikk (høyenergifysikk), tung-ionefysikk, kondensert materie-fysikk, kjernereaksjoner, nøytronfysikk og informasjonsteknologi. Instituttet har også en avdeling for studier innen stråling og radiobiologisk forskning, samt andre ad hoc eksperimentelle fysikkeksperimenter.

De fremste forskningsinstrumentene er en nuklotron superledende partikkelakselerator (partikkelenergi: 7 GeV), tre isokroniske syklotroner (120, 145, 650 MeV), en fasotron (680 MeV) og en synkrofasotron (4 GeV). Instituttet har også en hurtig-puls nøytronreaktor (1500MW puls) med nitten tilknyttede instrumenter som mottar nøytronstråler.

Instituttet ble opprettet 26. mars 1956 med basis i to forskningsinstitutter til Det sovjetiske vitenskapsakademi: Institutt for kjernefysiske problemer og Det elektrofysiske laboratorium.

Grunnstoffer som er oppdaget ved JINR: rutherfordium (1964), seaborgium (1974), bohrium (1976), flerovium (1999), livermorium (2001), nihonium (2004), moscovium (2004), oganesson (2006), tenness (2010).

Eksterne lenker