Det danske kjøkken

I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Det danske kjøkken. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Det danske kjøkken skapt fortsatt interesse og har blitt et tema for diskusjon og debatt på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike aspektene knyttet til Det danske kjøkken, fra dens betydning i det moderne samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi undersøke hvordan Det danske kjøkken har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å sette trender i dag. Vær forberedt på å legge ut på en spennende reise gjennom Det danske kjøkken og oppdag alt dette temaet har å tilby.

Danske frikadeller – en tradisjonell dansk matrett som ofte fremheves som den mest typiske delen av det danske matbordet.

Det danske kjøkken betegner den kokekunst og matkultur som er karakteristisk i Danmark. Det danske kjøkken er kjent for sine smørrebrød, frikadeller og bakverkene kransekake og wienerbrød. Når det gjelder drikke, er Danmark kjent for sitt øl, (Carlsberg og Tuborg er verdenskjente bryggerier), sin akevitt og bitteren Gammel Dansk.

Daglige måltider

Vanligvis er danskenes måltider fordelt på tre hovedmåltider: frokost (morgenmad), lunsj (frokost) og middag (aftensmad). Hovedmåltidene kombineres med to mellommåltider, men middagen er for de fleste det største og viktigste måltidet.[1]

Frokost (morgenmad)

En tradisjonell frokost inntas typisk i hjemmet og kan bestå av påsmurt rugbrød eller hvetebrød, dansk skæreost (hard ost i skiver), en kremaktig hvit ferskost (ofte havarti, Danbo eller tilsiter), marmelade/syltetøy og kaffe. Iblant serveres pålegg som rullesylte, pølse og dansk salami. Idag spiser de fleste dansker en eller annen slags frokostblanding, müsli, havregryn eller cornflakes med melk eller det yoghurtliknende melkeproduktet ymer. Andre tradisjonelle retter som er populære spesielt blant barn og eldre er havregrynsgrøt og øllebrød.

Brød finnes i mange varianter. Oftest inntas et hvitt franskbrød, rundstykker (boller, birkes, rundstykker) eller croissanter.

Å spise frokost utenfor hjemmet er ikke spesielt vanlig, men hotellrestauranter pleier å servere frokost for sine gjester. I byene blir det mer og mer vanlig å gå ut og spise brunsj i helgene.

Lunsj (frokost)

Lunsjen inntas vanligvis midt på dagen på arbeidsplassen eller på utdanningsinstitusjonen. Den kan bestå av en lunsjeske (madpakke) med rugbrødsmørbrød med forskjellig smørbrødpålegg. Alternativt kan lunsj inntas på selvbetjeningsrestauranter eller kafeteriaer. Hurtigmattilbud som hamburgere, kebab eller hotdogs er også vanlig. Den mer tradisjonelle lunsjbuffén er karakteristisk for jule- og påskelunsjene og kalles det store kolde bord.

Smørrebrød

Utvalg av forskjellige smørrebrød.

Hovedbestanddelen i smørrebrød (opprinnelig smør og brød) er vanligvis en skive påsmurt mørkt fullkornsrugbrød (rugbrød). På brødet legges pålæg som kan være pålegg av kjøtt, fisk eller ost som dekoreres til en visuelt tilltalende rett. Mengden varianter er på det nærmeste uendelige, men typiske eksempler på smørrebrød er:

  • Dyrlægens natmad – På en skive rugbrød legges et lag av leverpostei, toppet med en skive salt kjøtt, og en skive kabaret. Dette dekoreres med rå løkringer samt karse.
  • Ål – røkt ål på rugbrød, toppet med eggerøre og urter.
  • Leverpostej – lunken grovhakket leverpostei på rugbrød, pyntet med bacon og soppstuing.
  • Roastbiff – tynne skiver roastbiff servert på rugbrød, pyntet med remuladesaus og dekorert med hakket reddik og ristet løk.
  • Tatarmad – tatar med salt og pepper, servert på rugbrød, toppet med løkringer, grovrevne reddiker samt rå eggeplomme.
  • Laks – skivet kaldrøkt eller gravet laks på hvitt brød, pyntet med reker og dekorert med en skive sitron og dillkvister.
  • Stjerneskud – på en base av hvitt franskbrød legges to biter fisk, en dampet hvitfisk og en panert rødspettefilé ved siden av hverandre. Dette pyntes med rensede reker som dekoreres med en bit majones, rød kaviar og en sitronskive.

Middag (aftensmad)

Middagen er den viktigste og største av måltidene og inntas tidlig på kvelden. I Danmark fyller middagsmåltidet en sosial funksjon, 82 prosent av danske familier og husholdninger forsøker å spise middag sammen minst fem ganger i uken (2002).[1] Middagen serveres varm og består til hverdags av en eneste matrett, som kan være tradisjonell dansk husmannskost, men nå for tiden er det også vanlig med pasta, pizza, ris- og nudelretter. Noen av de mest populære middagsrettene er pizza, frikadeller, pasta med kjøttsaus, medisterpølse og boller i karry.[2]

Dansk julemat

Dansk julebord med typiske retter. And med fyll av epler og svisker, flæskesteg (svinestek) med sprø svor, poteter, rødkål og saus. Desserten er den tradisjonelle retten risalamande.

På julaften spiser man en tradisjonell julemiddag som oftest består av flæskestæg (svinestek) med sprø svor eller and (gås og kalkun forekommer også) som serveres med rødkål, rosenkål, poteter (såkalt brunede kartofler), ripsgélé og tykk saus. Desserten består av risalamande (pseudofransk: Riz à l'amande, på svensk forvansket til Ris a la Malta) med hakkede mandler som serveres med varm kirsebærsaus. På første juledag inntar man julebord, gjerne bestående av mange fiskeretter.

Tradisjonelle retter - utvalg

Dansk bakverk

Referanser

  1. ^ a b Danskerne holder fast ved familiemåltidet, DTU Fødevareinstituttet
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. august 2011. Besøkt 26. november 2011. 

Eksterne lenker