Det annet korstog
I våre dager har Det annet korstog blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Siden starten har Det annet korstog fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten, og skapt en kontinuerlig og berikende debatt. Gjennom årene har Det annet korstog gjennomgått betydelige endringer, utviklet seg og tilpasset seg teknologiske, kulturelle og sosiale fremskritt. I denne artikkelen vil vi ta en grundig titt på virkningen av Det annet korstog på forskjellige områder, og utforske dets bidrag, utfordringer og fremtidsperspektiver. Hvordan har Det annet korstog påvirket hverdagen vår? Hva er implikasjonene av Det annet korstog i den nåværende konteksten? Bli med oss i denne utforskningen og la oss sammen oppdage viktigheten og relevansen til Det annet korstog i den moderne verden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
- Det første korstog
- Folkekorstoget
- Det tyske korstog i 1197
- Det norske korstog i 1107
- Korstoget i 1101
- Det annet korstog
- Det tredje korstog
- Det fjerde korstog
- Albigenserkorstoget
- Barnekorstoget
- Det femte korstog
- Det sjette korstog
- Det syvende korstog
- Gjeterkorstoget
- Det åttende korstog
- Det niende korstog
- De nordlige korstog
Det annet korstog startet i 1147 og var ferdig i 1149.
Påsken 1146 prekte Bernhard av Clairvaux for et nytt korstog etter at Edessa var blitt erobret av tyrkerne. I 1147 marsjerte franske og tyske hærer mot Lilleasia. De oppnådde lite, og satte korsfarerstatenes eksistens i fare med et dumdristig angrep på Damaskus. Korstoget ble avsluttet i 1149.
I tiden etter det annet korstog var de muslimske ledere for det meste opptatt med sine indre anliggender. Den kurdiske hærføreren, Saladin, kom etter hvert til makten i Egypt. Han hadde vært med på angrep på kongedømmet Jerusalem i 1171 og 1173, men trakk seg snart tilbake – han foretrakk å beholde denne korsfarerstaten intakt som en bufferstat mellom Egypt og Syria, inntil han hadde klart å etablere seg der også. I 1181 marsjerte han inn i Damaskus, og så lenge han konsentrerte seg om å befeste sin maktposisjon der, lot han Jerusalem stort sett i fred. Når det likevel kom til sammenstøt, gikk som regel Saladin av med seieren.
Men særlig korsfarerlederen Reynald av Chatillon ble et voksende problem, med stadige angrep mot muslimske handelskaravaner og pilegrimsruter mot Mekka og Medina. Da Raynald plyndret en pilegrimskaravane i 1185, gikk Saladin til skarpere motangrep.
I 1187 invaderte Saladin kongedømmet Jerusalem, og knuste korsfarerhæren i slaget ved Hattin (eller Hattins horn) den 4. juli. Han erobret også Det sanne kors, som de kristne styrkene hadde bragt med seg på slagmarken. Senere samme år erobret Saladin Jerusalem, og satte dermed punktum for et 88-årig kristent herredømme over den hellige stad.
Det annet korstog i populærkultur
Slutten av dette korstoget danner utgangspungt for filmen Kingdom of Heaven (2005).