Det Harmoniske Akademis Tegneskole

I dagens artikkel skal vi snakke om Det Harmoniske Akademis Tegneskole, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Det Harmoniske Akademis Tegneskole har blitt et tema av interesse for samfunnet på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Gjennom artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Det Harmoniske Akademis Tegneskole, fra dets opprinnelse til dets utvikling over tid, inkludert implikasjonene i dagens samfunn. I tillegg vil vi utforske ulike perspektiver og meninger om Det Harmoniske Akademis Tegneskole, med mål om å gi en bred og fullstendig oversikt over dette svært relevante temaet. Ikke gå glipp av denne interessante artikkelen om Det Harmoniske Akademis Tegneskole!

Første side av «Forslag til en Tegne Sahl for Stemer og Medlemer af det Harmoniske Selskab og deres Forvanter». Fra Protocol for Det Harmoniske Selskab i Bergen 1769-1830

Det Harmoniske Akademis Tegneskole ble opprettet av Det Harmoniske Selskab i Bergen i 1772. Dette regnes som den første norske fagskole i bygningstegning, selv om det både ved Den frie mathematiske Skole i Christiania og på Bergseminaret i Kongsberg ble undervist i bygningskunst og -tegning. Det ble også undervist i annen form for tegning ved skolen, blant annet landskapstegning og karttegning. En egen klasse for bygningstegning, også omtalt som en arkitekturklasse, ble opprettet høsten 1779. Denne klassen hadde fra starten seks elever, som alle var håndverkere.[1] Skolen ble nedlagt etter 14–15 års drift, i 1786, på grunn av pengemangel.[2]

Initiativtager og rektor Jens Boalth. Fotografi av et samtidig maleri

Det Harmoniske Selskab var opprinnelig et musikalsk selskap, men to av selskapets ledende menn, Jens Boalth og Claus Fasting, ønsket å omdanne det til et akademi for «de skjønne kunster». Boalth hadde vært initiativtager til selskapet, og tok også initiativ til tegneskolen, der han selv ble rektor.[3] I 1775, tre år etter at tegneskolen var opprettet, fikk selskapet kongelig bevilling på at det heretter skulle hete «De frivillige Harmonisters Academie».[4]

Ute i verden var tegneundervisning nærmest blitt en motesak mot slutten av det attende århundre.[5] Mange av de store kunstakademiene ble etablert på denne tiden, for eksempel Kunstakademie Düsseldorf (1773), Royal Academy of Arts i London (1768) og Det Kongelig Danske Skildre- Bildhugger- og Bygnings-Academi i Kiøbenhavn (1754). Denne strømningen ga seg også spredte utslag i norske byer, blant annet ga malerne, «skildrerne», som selv malte portretter, landskap og bygninger, tegneundervisning.[6]

Skolen var i første rekke beregnet på medlemmer av Det Harmoniske Selskab og deres «forvante». I Boalths beskrivelse av skolens innhold og mål fra 1772, er forvanter definert slik: «ved Forvante forstaaes en Harmonists Børn, eller naar Han ingen haver, en i nær grad beslægted, hvis Fader maatte være død eller fraværende og desuden af gode Egenskaber». Elevene kunne være fra 12 år og oppover.[7]

Det fremgår av Boalths plan for tegneskolen,[7] som ble vedtatt av selskapets styre i november 1772, at tanken var å etterligne akademiet i København, så langt forholdene tillot. Dette akademiet hadde gjennomgått omfattende strukturendringer under Johann Friedrich Struensee i 1771,[8] og skulle nå også være en skole for håndverkere, ikke bare for kunstnere. Dette var i pakt med rasjonalismens og det opplyste eneveldes filantropiske ideer.[6] Dokumenter fra 1775 viser at det også ved Det Harmoniske Akademis Tegneskole var undervisning for håndverkere, «professionister», ved skolen, men det er ikke kjent om det gjaldt allerede fra starten av.[1] Håndverkselevene fikk kveldsundervisning, mens forvanterne ble undervist på dagtid.

Akademiet ansatte fra starten én lærer, den danske miniatyrmaler og kobberstikker Oluf Jebsen Weise, og sørget for å skaffe lærebøker. Disse var oversatt fra engelsk, og var visstnok de første innenfor tegnekunst, både i Norge og Danmark. Allerede i 1772, det året skolen ble opprettet, ble denne boken utgitt av H. Dedechen i Bergen: Tegne-Konstens förste Grunde : til Brug og Nytte for de ved Det Harmoniske Sælskabs Tegne-Sahl i Bergen optagne Forvandte, D. 1 / af Engelsk oversat, og Selskabet offeret ved en af dets Fortrolige.[9]

Disse lærerne ved tegneskolen, eller «tegneakademiet», som skolen gjerne ble kalt,[5] kjenner man ved navn:

  • Oluf Jebsen Weise, dansk miniatyrmaler og kobberstikker, som visstnok ble et par år i Bergen. Skolens første lærer, eller «Informator», som stillingen kaltes.
  • Johan Henrich Moritz, maler, antagelig dansk, utdannet ved akademiet i København.[10] Han bodde i Stavanger på 1770-tallet, men søkte i 1773 om tillatelse til å drive tegneundervisning i Bergen. Moritz døde i Bergen i 1779.
  • Jørgen Kahrs, bergenser som hadde studert ved kunstakademiene i København og Stockholm. I 1774 og 1784 averterte han privatundervisning i tegning. Mellom disse årene underviste han ved tegneskolen.[5]
  • Johan Joachim Reichborn, arkitekt som kom til Bergen etter bybrannen i 1756, underviste i bygningstegning fra 1779.[6]

De første årene foregikk undervisningen i selskapets konsertsal, men høsten 1773 inngikk selskapet en kontrakt med byskriver Jan Frøchen, som var villig til å innrede en konsert- og tegnesal i sitt byhus «Altona».

Da vitenskapsmannen Johan Christian Fabricius foretok en reise i Norge i 1778, besøkte han også Bergen, og skrev rosende om tegneskolen: «Endelig besøgte vi endnu det saa kaldte harmoniske Akademie. Det er et Selskab, som ved kongelig allernaadigst Bevilling har faaet det Navn Akademie. For at være deres Valgsprog: til Nytte og Fornøielse, troe, har de ikke allene oprettet en Koncert af Lysthavende, men ogsaa en Skole til Tegnekunstens Befordring. En Indretning, som engang kan blive nyttig, da den udbreder nogen Smag imellem unge Folk af Borgerstanden, hvilket endnu synes meest at fattes os ved vore Haandverker og Manufakturer »[11]

I 1777 ble det opplyst at skolen til da hadde hatt 124 elever, hvorav 27 var håndverkere.[1]

Referanser

  1. ^ a b c Sollied (1919), s. 486
  2. ^ Bjørndal, Ivar (2005) Videregående opplæring i 800 år, s. 55. Halden: Forum Bok. ISBN 82-92651-00-4
  3. ^ Sollied (1915), s. 480
  4. ^ Berg, Adolph og Olav Mosby (1945)Musikselskabet Harmonien 1765-1945. B. 1, s. 42 (e-bok fra bokhylla.no)
  5. ^ a b c Schnitler (1920), s. 85
  6. ^ a b c Schnitler (1920), s. 84
  7. ^ a b Boalths forslag, transkribert på s. 481– i Bergen 1814–1914 (e-bok fra bokhylla.no)
  8. ^ om gjennomgripende endringer i akademiet Maler-, Billedhugger- og Bygnings-Academiets fundats i 1771
  9. ^ (no) Bibliografisk post i ORIA. Ikke fulltekst
  10. ^ Christie, Sigrid (1983) «Johan Henrich Moritz». I: Norsk kunstnerleksikon, b. 2 (Les i fulltekst)
  11. ^ Professor I.C. Fabricius's Reise igjennem Norge i Aaret 1778 : med Anmerkninger over Naturhistorie og Oeconomie, s. 220–221 (Digitalisert av UiB Arkivert 6. juli 2022 hos Wayback Machine.)

Litteratur

  • Pedersen, Ingrid (1935) Litt om tegne- og arkitektundervisning i Norge før høiskolens tid, s. 19–20. Trondheim: Brun. (e-bok fra bokhylla.no)
  • Schnitler, Carl W. (1920) «Rokoko og klassisisme i Bergen 1750-1800». I: Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, s. 63-100. Kristiania: Cammermeyer. (e-bok fra bokhylla.no)
  • Selvik, Randi M. (2005) «’Kjendere og Liebhabere’ : musikere og musikkliv i Bergen ca. 1750-1830». Avhandling (dr. art.), Trondheim, NTNU (e-bok fra NTNU Open)
  • Sollied, P.R. (1915 ) «Skoler for haandverk og industri» I: Bergen 1814–1914, bind II, s. 480– . Bergen: Bergen kommune. (e-bok fra bokhylla.no)

Eksterne lenker

Autoritetsdata