Den russiske hæren

I dagens verden har Den russiske hæren blitt et tema for konstant interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Den russiske hæren tatt en fremtredende rolle i det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, har Den russiske hæren generert motstridende meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene og dimensjonene til Den russiske hæren, analysere dens implikasjoner på forskjellige områder og dens utvikling over tid.

Den russiske hærens emblem

Den russiske hæren (russisk: Сухопутные войска Российской Федерации, Sukhoputnyje vojska Rossijskoj Federatsii) utgjør det meste av landstyrkene til Den russiske føderasjonen, og er en del av Russlands væpnede styrker.

Organisering

Styrkene ble fra 2016 inndelt i fire militærdistrikter pluss "OSK Nord"s nye ansvarsområde.
  OSK Nord - stab i Severomorsk;
  Vestre militærdistrikt i St. Petersburg;
  Søndre militærdistrikt i Rostov;
  Sentrale militærdistrikt i Jekaterinburg;
  Østre militærdistrikt i Khabarovsk.
Militærdistrikt Operasjonelt nivå Forlagt til
OSK Nord (hovedkvarter: Severomorsk)
Nordflåten Severomorsk i Murmansk oblast
14. armékorps Murmansk i Murmansk oblast
Vestre militærdistrikt (hovedkvarter: St. Petersburg)
1. stridsvognarmé Odintsovo i Moskva oblast
6. armé Agalatovo i Leningrad oblast
20. armé Voronezj
Østersjøflåten Kaliningrad
11. armékorps Gusev
Søndre militærdistrikt (hovedkvarter: Rostov-na-Donu)
8. armé Novotsjerkassk[1] i Rostov oblast
49. armé Stavropol[2]
58. armé Vladikavkaz i Nord-Ossetia
Svartehavsflåten Sevastopol
22. armékorps Simferopol
Den kaspiske flotiljen Astrakhan
Sentrale militærdistrikt (hovedkvarter: Jekaterinburg)
2. armé Samara
41. armé Novosibirsk
Østre militærdistrikt (hovedkvarter: Khabarovsk)
5. armé Ussurijsk
29. armé Tsjita
Stillehavsflåten Vladivostok
68. armékorps Juzjno-Sakhalinsk
35. armé Belogorsk i Amur oblast
36. armé Ulan Ude

Våpengrener i hæren

Kommando og kontroll

Manøver

Ildstøtte

Stridsstøtte

Logistikk

    • jernbanestyrker
    • forsyningsstyrker
    • veibyggestyrker
    • sanitet
    • verksted (teknisk/mekanisk)
Divisjoner[3]
  • 7 motoriserte infanteridivisjoner
  • 2 stridsvogndivisjoner
  • 1 maskingevær-artilleridivisjon
Brigader[3]
  • 21 motoriserte infanteribrigader
  • 2 Stridsvognbrigader
  • 12 artilleribrigader
  • 11 missilbrigader
  • 20 kommando- og kontrollbrigader
  • 5 ABC-vernbrigader
  • 4 rakettkasterbrigader
  • 14 luftvernmissilbrigader
  • 3 etterretningsbrigader
  • 5 ingeniørbrigader
  • 10 forsyningsbrigader
Militærbaser
  • 4 militærbaser

Historie

I 2010 ble antall militærdistrikter redusert fra seks til fire:
  Vestre militærdistrikt
  Søndre militærdistrikt
  Sentrale militærdistrikt
  Østre militærdistrikt
Kronologisk utvikling i tallet på divisjoner og soldater innen hæren
Årstall Divisjoner Antall soldater
1992 103[4] 1 400 000
1993 87[5] 1 000 000[6]
1994 74[7] 780 000[8]
1995 68 — 71[9][10] 650 000  — 670 000[8][10]
1996 61 — 69[11] 460 000[8][12]
1997 48[13] 420 000[8]
1998 33[14] 420 000[8]
1999 33[15] 348 000[8]
2000 31[9] 348 000[8][12]
2001 24 300 000[12]
2005 32[16] 395 000[16]
2007 21[17] 395 000[17]
2008 24[18] 395 000
2009 21[19] 395 000[19]
2012 2[20] 305 000[20]
2016 3[21] 240 000[21]
2017 8[22] 270 000[23]
2018 8[24] 280 000[24]

Ledere

Oleg Saljukov var hærsjef i 2018 (og ble det i 2014).[25]


Referanser

  1. ^ Алексей Рамм, Евгений Андреев (17. mars 2017). «В Южном военном округе появится новая армия». Известия (på russisk). Besøkt 20. mars 2017. 
  2. ^ «Сергей Севрюков принял штандарт командующего 49-й общевойсковой армией» (på russisk). Besøkt 25. februar 2016. 
  3. ^ a b https://www.iiss.org/publications/the-military-balance/military-balance-2020-book
  4. ^ The Military Balance, 1992—1993 . P. 97.
  5. ^ Home | MIT Security Studies Programmer (SSP)
  6. ^ Military balance, 1993-1994 . P. 99.
  7. ^ Home | MIT Security Studies Programmer (SSP)
  8. ^ a b c d e f g Russian Security and Air Power, 1992-2002 . Marcel de Haas. P. 29.
  9. ^ a b Russian Army Equipment
  10. ^ a b Шунков В. Н. Вооруженные силы стран мира/Худ. обл. М. В. Драко. — Мн.: ООО «Попурри», 2002. С. 271.
  11. ^ Russia Ground Forces — Havstykkers, Maps, Economy, History, Climate, Natural Resources, Current Issues, International Agreements, Population, Social Statistics, Political System
  12. ^ a b c Western Military Balance and Defense Efforts. A Comparative Summary of Military Expenditures; Manpower; Land, Air, Naval, and Nuclear Forces. Antony H. Cordesman. P.130.
  13. ^ The Statesman's Year-Book, 1997-1998 . I.Socialconditions-Serials, ISBN 978-0-333-57654-0 . P. 1081.
  14. ^ The Armed Forces of Russia in Asia . London: I.B. Tauris 2000 . P. 262.
  15. ^ The Military Balance, 1999-2000 . P. 112-113.
  16. ^ a b The Military Balance, 2005-2006 . P. 158.
  17. ^ a b The Military Balance, 2007 . P. 195.
  18. ^ http://www.odnako.org/almanac/material/novaya-armiya-novoy-rossii/
  19. ^ a b The Military Balance, 2009 . P. 217-218.
  20. ^ a b The Military Balance, 2012 . P. 193.
  21. ^ a b The Military Balance 2016, p.190
  22. ^ Пресс-служба Южного военного округа (07.12.2016). «В ЮВО на территории Чечни завершается формирование 42-й мотострелковой дивизии» (på russisk). Mil.ru. Besøkt 8. desember 2016. 
  23. ^ Источник:Military Balance 2017|страницы=211
  24. ^ a b Military Balance 2018|side=192}}
  25. ^ (på russisk) http://itar-tass.com/info/1168577. Besøkt 6. mai 2014.