Den legendariske saga om Olav den hellige

I dagens verden er Den legendariske saga om Olav den hellige et tema som har fått stor relevans og interesse på ulike områder. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i historien, har Den legendariske saga om Olav den hellige fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Den legendariske saga om Olav den hellige vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, som har generert utallige forskjellige meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Den legendariske saga om Olav den hellige, analysere virkningen og diskutere relevansen i den nåværende konteksten.

Vignett til Olav den helliges saga i Heimskringla, tegnet av Gerhard Munthe og gjengitt i den illustrerte praktutgaven fra 1899

Den legendariske saga om Olav den hellige, norrønt Helgisaga Óláfs konungs Haraldssonar er en av kongesagaene, en helgenbiografi fra 1200-tallet om Olav den hellige fra 1000-tallet.

Helgenbiografien om Olav skiller seg fra den tradisjonelle kirkelige legenden ved at den fremhever religionshistoriske og kongeideologiske aspekter ved Olavs hellighet.

Dette verket er tungt basert på den nå stort sett tapte Den eldste saga om Olav den hellige.[trenger referanse] Komposisjonen eller sammensetningen av teksten er meget primitiv og klossete, og sagaen består i prinsippet av en rekke adskilte anekdoter som er avledet fra skaldekvad.

Sentralt i sagaen står Olavs kristusliknende martyrdød. Sagaens skildringer av Olavs kamp og død på Stiklestad ca. 1030 sees på som en parallell til Kristi offerdød på korset på Golgata. Både Den legendariske saga og Flateyjarbóks Olavs saga understreker Olavs Kristus-likhet i den grad at han nesten fremstår som en norrøn kristusfigur.

Religionshistorikeren Gunnhild Røthe har i doktoravhandlingen Helt, konge og helgen pekt på den endetidsstemningen som preger fortellingen om slaget på Stiklestad. Kongens død blir forfattet som en kosmisk katastrofe. Fortellingen peker dels bakover mot før-kristne tanker omkring verdens undergang, og dels mot kristne apokalyptiske forestillinger. Således har martyrfortellingen om Olavs død doble referanserammer. Sagaens bilde av Olav som kriger kan sees både i lys av det før-kristne norrøne krigerideal og middelalderens korsfarerideal.[trenger referanse]

Den anonyme forfatteren kan ha vært norsk, og sagaen har trønderske måltrekk.[trenger referanse] Den er bevart i ett eneste norsk manuskript fra midten av 1200-tallet. Antagelig ble det forfattet tidlig på 1200-tallet, kanskje på Island.[trenger referanse] Snorre Sturlason kjente antagelig til dette verket eller et tilsvarende da han skrev sin første saga om Olav den hellige, og deretter hovedverket som dominerer i Heimskringla.[trenger referanse] For Snorre var det derimot viktig å skille det legendariske stoffet fra det historiske.

Litteratur

  • Legendarisk Olavssaga, etter Uppsala universitetsbiblioteks Delagardieska samlingen nr 8 II. Med en innledning av Anne Holtsmark. Dreyer forlag, 1956
  • Den Legendariske Olavssaga, oversatt til nynorsk av Kåre Flokenes, Erling Skjalgssonselskapet, 2000. ISBN 82-91640-10-6
  • Røthe, Gunnhild (2000): «Fortellingen om Olav den helliges fødsel og dåp i sagalitteraturen». I: Olavslegenden og den latinske historieskriving i 1100-tallets Norge, red. Inger Ekrem, Lars Boye Mortensen og Karen Skovgaard-Petersen, Museum Tusculanum Forlag, København, 170–185. ISBN 87-7289-616-7
  • Røthe, Gunnhild (1999): «Odinskriger, kristuskriger, hellig konge og helgen. Religionshistoriske perspektiv på Olav Haraldssons død og helgenkåring». I: Kongemøtet på Stiklestad. Rapport fra seminar om kongedømmet i vikingtid og tidlig middelalder, red. Olav Skevik, Verdal: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, 49–78. ISBN 82-91350-03-5 (ebok)
  • Røthe, Gunnhild (1997): «Fra Olav Geirstadalv til Olav den hellige» i Gokstadhøvdingen og hans tid, red. Tore Frost, Sandefjord, 25–42. ISBN 82-993797-1-7
  • Lidén, Anne (1999:) Olav den helige i medeltida bildkonst. Legendmotiv och attribut, Stockholm: Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. ISBN 91-7402-298-9
  • Steinsland, Gro (2000): Den hellige kongen: om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder. Pax Forlag. ISBN 82-530-2227-1
  • Seip, Didrik Arup (1929): Den legendariske Olavssaga og Fagrskinna. Avhandlinger utg. av det Norske videnskaps-akademi i Oslo (ebok)

Eksterne lenker