Styrmir Kárason
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Styrmir Kárason, som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Styrmir Kárason vekket interessen til både eksperter og vanlige mennesker, og skapt debatter og refleksjoner rundt dens innflytelse på dagliglivet. Gjennom denne analysen søker vi å tilby en bred og fullstendig visjon av Styrmir Kárason, undersøke dens mange fasetter og utforske implikasjonene den har i den nåværende konteksten. Ved å gjennomgå ulike synspunkter og presentere relevant informasjon, vil vi søke å gi leseren en helhetlig forståelse av Styrmir Kárason og dens betydning i dag.
| Styrmir Kárason | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1170 | ||
| Død | 20. feb. 1245 | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, skald, historiker, Lovseiemann | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
Styrmir Kárason (norrønt Styrmir fróði Kárason; ca 1170-1245) var en islandsk prest, sagaredaktør og lovsigemann.[1]
Han var prestutdannet, og vokste muligens opp i Tingøyrar kloster, hvor han kan ha samarbeidet med presten og sagaforfatteren Karl Jonsson. Omkring 1220 var Styrmir huskapellan og sekretær hos Snorre Sturlason på Reykholt. Han var lovsigemann 1210-1214 og 1232-1235. Fra 1235 var han abbed i Viðeyjarklaustur[2].
Det er ikke kjent at Styrmir skrev noen sagatekster selv, men han redigerte flere tekster, og tilføyde nye avsnitt i noen av dem. Hans navn er blant annet knyttet til Landnåmabok slik den er kjent fra Hauksbok[3], en egen versjon av sagaen om Olav den hellige kalt Lífssaga Ólafs helga eftir Styrmi fróða og kjent fra Flateyboken, Sverres saga (som opprinnelig er skrevet av Karl Jonsson, men hvor den versjonen som er kjent fra Flateybok kommer fra Styrmir) og til den kjente, sist reviderte versjonen av Harðar saga ok Hólmverja.