Denne artikkelen vil ta for seg temaet Den ibero-amerikanske konferanse fra ulike perspektiver, med sikte på å fordype seg i viktigheten og relevansen i dag. Dens innvirkning på forskjellige områder vil bli analysert, så vel som dens utvikling over tid. Nyere studier og forskning vil bli presentert som belyser Den ibero-amerikanske konferanse og dets implikasjoner for samfunnet. På samme måte vil mulige fremtidige implikasjoner bli diskutert og nye studieområder knyttet til Den ibero-amerikanske konferanse vil bli utforsket. Denne artikkelen søker å gi et helhetlig syn på Den ibero-amerikanske konferanse og fremme debatt om dens mening og betydning i samtiden.
| Den ibero-amerikanske konferanse Conferencia Iberoamericana Conferência Ibero-americana | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1991 | ||
| Hovedkontor | Madrid | ||
| Virkeområde | Amerika og Europa | ||
| Fokus | samarbeidsorgan for spansk- og portugisisktalende land | ||
| Nettsted | www.cumbresiberoamericanas.com | ||
Den ibero-amerikanske konferanse (spansk: Conferencia Iberoamericana, portugisisk: Conferência Ibero-americana) er et internasjonalt samarbeidsorgan for spansk- og portugisisktalende land i Amerika og Europa. Organisasjonen ble etablert i 1991 under det ibero-amerikanske toppmøtet i Guadalajara i Mexico.[1] Nitten land i Latin-Amerika er med, samt tre på Den iberiske halvøy. Et sekretariat i Madrid, Secretaría General Iberoamericana (SEGIB), støtter konferansens arbeid, og særlig det årlige møtet for stats- og regjeringssjefer, det ibero-amerikanske toppmøtet.
Organisasjonen har status som permanent observatør i FNs hovedforsamling.[2]
Disse landene er med i Den ibero-amerikanske konferanse:[3]