I dag er Demokratisk erosjon et tema som fortsetter å skape interesse og debatt i samfunnet. I flere tiår har Demokratisk erosjon vært posisjonert som et tema med relevans på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Over tid har Demokratisk erosjon utviklet seg og fått nye betydninger og nyanser, noe som har bidratt til at den fortsatt er gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Demokratisk erosjon, og analysere dens innvirkning og relevans i dag.
Demokratisk erosjon er en gradvis prosess med regimeendringer i retning av autokrati som gjør utøvelse av politisk makt av offentligheten mer vilkårlig og undertrykkende. Det er det motsatte av demokratisering.
Land som velger populistiske ledere har høyest risiko for demokratisk erosjon. Disse lederne ødelegger gradvis institusjonene som var der for å begrense ledernes makt. Dette begynner gjerne med kontroll av medier og begrensning i sivile rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.[1]
Verden er ifølge demokratiforskere inne i en periode med demokratisk erosjon som kalles den tredje bølgen av autokratisering.[2] Dette kan imidlertid snus. Forskning har vist at 48 prosent av alle episoder med autokratisering har blitt til demokratiske snuoperasjoner, og med fokus på bare de siste tretti årene har dette tallet vært 70 prosent. De aller fleste demokratiske snuoperasjoner fører til tilbakestilt eller til og med økt demokratinivå.[3]