Forsamlingsfrihet

I dag er Forsamlingsfrihet et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Det har blitt et referansepunkt i dag, og genererer motstridende meninger og dype refleksjoner om virkningen. Forsamlingsfrihet har kommet til å innta en relevant plass på den offentlige dagsorden, ikke bare på grunn av dens relevans på ulike områder, men også på grunn av innvirkningen den har på folks liv. Det er et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortsetter å være grunn til analyse og diskusjon i ulike sammenhenger.

«Sammankomsten», oljemaleri av Ester Almqvist (1929), original ved Nasjonalmuséet i Stockholm. Maleriet ble valgt av FN som motiv for et frimerke til minne om etableringen av Menneskerettighetserklæringen, paragraf 20: Retten til forsamlingsfrihet.

Forsamlingsfrihet er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller politiske grupper, uten innblanding fra politiet eller myndigheter.

Retten til å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre fastslås blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 20 og 23,[1] og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 [2] Det fastslås samtidig at disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet [3], så forsamligsfriheten er begrenset av andre lover og hensyn.

Det er flere land som ikke har en slik frihet, og i noen land er friheten under press selv om den er lovfestet.[4][5]

Forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet er ofte forbundet. Det samme er forsamlingsfrihet og ytringsfrihet.

Norge

Hans Nielsen Hauge satt mange år i fengsel for brudd på konventikkelplakaten, som forbød møter uten sogneprestens godkjennelse.[6]. Maleriet er Haugianerne av Adolph Tidemand (1852)

Konventikkelplakaten av 1741 forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse, og stoppet effektivt for forsamligsfriheten i Norge og Danmark. Pietismen, som spredte seg i Skandinavia, ble sett på som en trussel. Forbudet hadde som mål å stoppe de som under skin af Gudsfrygt have forladt deres Næring og ordentlige Haandtering og gaaet omkring fra Sted til andet, for at opbygge og opvække Sjæle.[7]

Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 ble grunnlaget lagt for forsamlingsfrihet i Norge, og en norsk organisasjonskultur vokste frem på 1840-tallet.[8]

I Norge ble forsamlingsfriheten uttrykkelig grunnlovsfestet med grunnlovsrevisjonen 13. mai 2014, da det ble vedtatt et nytt annet avsnitt i § 101 om at alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.[9][10]

Referanser

  1. ^ FN-Sambandet, sist oppdatert 11.april 2024.
  2. ^ «Retten til forenings- og forsamlingsfrihet», Regjeringen.no, 6. mars 2005
  3. ^ «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)», Lovdata
  4. ^ Arnesen, Hilde (5. november 2014): «– Har blitt mye verre etter at Putin kom til makten», Vårt land
  5. ^ «Retten til forsamlingsfrihet i Russland: Truer retten til å protestere», Amnesty Norge, 3. jun 2014
  6. ^ Supphellen, Steinar (2021): «Konventikkelplakaten og Hans Nielsen Hauge sitt forhold til den» (PDF), MF vitenskapelig høyskole
  7. ^ «Oversikt over innholdet i konventikkelplakaten 1741», Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi
  8. ^ «Frihet og forbud», Senter for froskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
  9. ^ «Kunngjøring av Stortingets vedtak 13. mai 2014 om endringer i Grunnloven», Lovdata
  10. ^ Tverberg, Arnulf (12. juni 2014): «Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven?», Lovdata

Eksterne lenker