I dagens verden har Demis Roussos blitt et tema med stor interesse og relevans. Betydningen av Demis Roussos har blitt tydelig i mange aspekter av hverdagen, fra dens innvirkning på folks helse og velvære, til dens innflytelse på samfunnet og økonomien. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Demis Roussos blitt stadig viktigere i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen til Demis Roussos og analysere dens innvirkning på forskjellige områder, og tilby et komplett og oppdatert syn på dette emnet av stor relevans i dag.
Demis Roussos | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Αρτέμιος Βεντούρης Ρούσος 15. juni 1946[1][2][3][4] ![]() Alexandria[5] | ||
Død | 25. jan. 2015[1][6][2][3]![]() Athen[1] | ||
Beskjeftigelse | Sanger, komponist, plateartist, bassist ![]() | ||
Nasjonalitet | Hellas | ||
Gravlagt | Første kirkegård i Athen[7] | ||
Medlem av | Aphrodite's Child The Idols | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Popmusikk, progressiv rock, varietet | ||
Instrument | Gitar, bassgitar, vokal, trompet | ||
Stemmetype | Tenore di grazia, tenore contraltino | ||
Aktive år | 1963–2014 | ||
Plateselskap | Philips, Mercury Records | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
Rain and Tears, Lontano, lontano, Que C'est Triste Venise, L'Amour, c'est comme un jour, We Shall Dance, Tu t'laisses aller, Ragazzo mio, Mi sono innamorato di te, Je suis malade, Te lo leggo negli occhi, Detalhes, Canzone per te | |||
Artemios Ventouris Roussos (født 15. juni 1946 i Alexandria, død 25. januar 2015 i Athen[8][9]) var en gresk sanger. Han fremførte sanger som «Goodbye, My Love, Goodbye» og «Forever and Ever».
Han ble født i Egypt av etnisk greske foreldre, George og Olga, og vokste opp i Alexandria. Foreldrene mistet alt og flyttet til Hellas etter Suezkrisen.
Han ble med i progressiv rock-bandet Aphrodite's Child med blant andre Vangelis i 1968, først som sanger, men spilte også etter hvert bass. Med dette bandet hadde han suksess med singelen «Rain and Tears» i 1968.