Danu

Navn på flere elver, som elven Don, her ved Polibino i Russland, kan ha sin opprinnelse i gudinnens navn.

Danu eller Dana er en gudinne i irsk mytologi. Hun er er en rekonstruert modergudinnen til folket eller stammen Tuatha Dé Danann (oversatt fra gammelirsk som «Folket til gudinnen Danu»). Selv om den først og fremst blir sett på som en forfedrefigur, assosierer noen viktorianske kilder henne også til jorden og fruktbarhet, sammenlignbar med greske Demeter.[1]

Etymologi

Genitivsformen av «Danu» er Danann, og dativ Danainn.

Den hypotetiske navnformen av navnet, *Danu, finnes ikke i noen irsk tekst fra middelalderen, men er snarere en rekonstruksjon av moderne forskere basert på genitiv Danann (også stavet Donand eller Danand), som er den eneste formen som attesteres i den primære kilder (eksempelvis i samlenavnet til de irske gudene, Tuatha dé Danann, «Folket til gudinnen Danu»). I irsk mytologi er Anu (noen ganger skrevet som Anann eller Anand) en gudinne. Hun kan være en distinkt gudinne i seg selv[2] eller et alternativt navn for Danu, i så fall kan Danu være en sammentrekning av *di Anu («gudinnen Anu»).

Gammelirske former – nominativ danu, genitiv danann, dativ danainn antyder før-irske *Danona, som kan inneholde endelsen -on- «stor» (som i Matrona, «Store mor», Maqonos/Maponos, «Store sønn», og Catona, «Store krig» (en tittel på krigsgudinnen).

Etymologien til navnet har vært et spørsmål om mye debatt siden 1800-tallet, med noen tidligere forskere (som Köbler[3] og Pokorny[4]) som favoriserte en kobling med den vediske vanngudinnen Dānu, hvis navn er avledet fra den urindoeuropeiske rotordet *dʰenh₂ – «å løpe, å flyte, flytende vann», som også kan ligge bak det oldtidsnavnet på elven Donau, Danuuius – kanskje av keltisk opprinnelse, selv om det også er mulig at det er et tidlig skytisk lånord fra keltisk.[5] Andre elver med likelydende navn er Dnestr, Dnepr og Don.

Den amerikanske lingvisten Eric P. Hamp har avvist de tradisjonelle etymologiene i sin undersøkelse fra 2002 av navnet Danu, og foreslo i stedet at *Danu er avledet fra samme rot som latinske bonus[6] (gammellatinske duenos) fra urindoeuropeisk *dueno- «god», via en urkeltisk nominativ entall n-stamme *Duonū («aristokrat»).[7]

I mytologien

Danu har ingen bevarte myter eller legender knyttes til henne i noen av de bevarte irske tekstene fra middelalderen.

Tilnærmet samsvar med Anu og Danand i irske tekster

Sanas Cormaic (også kjent som Cormac's Glossary), en tekst som går forut Lebor Gabála Érenn (se nedenfor), navngir gudinnen Anu som gudenes mor:

«Ana - mor til gudene i Irland; vel matet hun gudene».[2]

Den nærmeste figuren i irske tekster til en Danu ville da være Danand, datter av Delbáeth. I Lebor Gabála Érenn («Boken om erobringene av Irland») er det bemerket at Tuatha Dé Danann får navnet sitt fra Danands tre sønner: Brian, Iuchar og Iucharba. Disse tre kalles «Dannans guder».[8]

Walisiske paralleller

Hun har mulige paralleller med den walisiske legendariske figuren Dôn i middelalderfortellingene om Mabinogion, som de fleste moderne forskere anser for å være en mytologisk modergudinne.[9]

Dôns kjønn er imidlertid ikke spesifisert i Mabinogion, og noen walisiske oldtidsforsker fra middelalderen antok at Dôn var mann.[10]

Referanser

  1. ^ Squire, Charles ( november 2007): Celtic Myth and Legend, Poetry and Romance (opptrykk.). Forgotten Books. ISBN 978-137500959-1; s. 34. Sitat: «Danu herself probably represented the earth and its fruitfulness, and one might compare her with the Greek Demeter. All the other gods are, at least by title, her children.»
  2. ^ a b MacKillop, James (1998): Dictionary of Celtic Mythology. Oxford, UK: Oxford University Press. ISBN 0-19-280120-1; s. 10, 16, 128.
  3. ^ Köbler, Gerhard, (2000): Indogermanisches Wörterbuch, 3. utg., s. 181.
  4. ^ Pokornys, Julius (1959): Indogermanisches etymologisches Wörterbuch. Inngang 313.
  5. ^ Koch, John, red. (2006): Celtic Culture: A historical encyclopedia. ABC-CLIO; s. 569.
  6. ^ «bonus (n.)», Online Etymology Dictionary
  7. ^ Hamp, Eric (2002): «The Dag(h)d(h)ae and his relatives», i: Sawicki, L.; Shalev, D. (reds.): Donum Grammaticum: Studies in Latin and Celtic linguistics in honour of Hannah Rosen. Peeters; s. 163–169.
  8. ^ Macalister, R.A. Stewart, red. (1941): Lebor Gabála Érenn (in Old Irish and English). Dublin, IE: Irish Texts Society / Educational Company of Ireland.
  9. ^ O'hOgain, Dáithí (1999): The Sacred Isle: Belief and religion in pre-Christian Ireland (1. utg.). Woodbridge: Boydell. ISBN 9780-8511-5747-4; s. 65.
  10. ^ Bartrum, Peter C. (1993): A Welsh Classical Dictionary: People in history and legend up to about a.d. 1000. Aberystwyth, Wales: National Library of Wales; s. 230-231.

Eksterne lenker