Dagfinn Grønoset
Denne artikkelen vil ta for seg et emne som for tiden har skapt stor interesse på grunn av dets innvirkning på forskjellige områder. Dagfinn Grønoset har vakt nysgjerrighet hos eksperter og personer som er interessert i emnet, siden relevansen ikke går upåaktet hen. Gjennom artikkelen vil det analyseres ulike perspektiver og relevante studier som har bidratt til en dypere forståelse av betydningen av Dagfinn Grønoset. På samme måte vil mulige løsninger eller anbefalinger bli undersøkt for å håndtere implikasjonene som dette problemet medfører. På denne måten håper man å tilby en omfattende og berikende visjon av Dagfinn Grønoset, slik at leserne kan forstå omfanget og potensielle innvirkningen på dagens samfunn.
| Dagfinn Grønoset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. apr. 1920[1] Trysil | ||
| Død | 28. jan. 2008[2] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter og journalist | ||
| Ektefelle | Rise Grønoset (1957–)[1] | ||
| Far | Daniel Grønoset | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1987) | ||
Dagfinn Grønoset (1920–2008) var en norsk forfatter og journalist, bosatt i Elverum gjennom flere år av sitt liv. Hans største suksess var boka Anna i ødemarka fra 1972, som ble skoledannende for 1970-årenes dokumentarbiografier om glemte hverdagshelter i Utkant-Norge.
Grønoset ble ansatt i avisen Østlendingen i 1939. Siden 1952 hadde Grønoset omfattende skriverier og opptredener i riksdekkende kanaler, hovedsakelig med hverdagssliteren som artikkel- og intervjuobjekt. Flere av dem ble utgitt som bøker. Grønoset mottok en rekke priser for sitt arbeid, og ble i 1989 hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]
Priser
- Kongens fortjenstmedalje i gull 1989[3]
- Elverum kommunes kulturpris
- Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1987)
- Trysil kommunes forfatterstipend
- Østerdalprisen
- Finnskogprisen
Bibliografi
- Vandring i villmark (1952, utvidet utg. 1981) Biografier og reportasjer fra Femundsmarka. Om Oliver Sylen, Olava Femundshytta o.a.
- Finnskog og trollskap (1953). Ble også populær film
- Gull i sporet (1956) biografi om Hallgeir Brenden
- Nitahå-jussi (1957) biografi om bygdeoriginalen Nitahå-Jussi fra Finnskogen
- Med kong Olav mot nord (1959)
- Villmarksfolk (1959),Illustrert av Kjell Aukrust
- Langs bygdevegen (1960) Medforfatter Vidar Sandbeck
- I Vinjes fotspor (1960) Reiseskildring gjennom Sollia og Folldal
- Bella Capri (1961) Fra øya Capri
- Folk fra skogene (1970, 1984) Ni fortellinger fra ødemarka.
- Anna i ødemarka (1972). Om Anna Widéns liv som tjenestepike på den veiløse gården Haugsetvolden ved Isteren i Engerdal
- Tater-Milla (1974), om Jenny Emilie Pettersen, datter av Stor-Johan
- Barnet Gud glemte (1979).
- Femundsmarka (1979) Medforfattere Ragnar Frislid og Per Hohle
- Gunnhild fra skogene (1982). Biografi
- Dalene i øst (1983) Ny, utvidet utgave av I Vinjes fotspor
- Furer i fedrelandet (1984). Illustrert av Kjell Aukrust
- Finnskogens folk (1985) Ny, utvidet utgave av Finnskog og trollskap og Nitahå-Jussi
- Kvinner på veg og vidde (1986)
- Villmark og vinløv (1988) Illustrert av Kjell Aukrust
- Det rotfaste folket (1990) Illustrert av Kjell Aukrust
- Hurra for livet (1991) Refleksjoner, Illustrert av Ulf Aas
- Viser ved vegen (1994). Illustrert av Bea Bekkelund
Ettermæle
Dagfinn Grønosets veg[4] på Elverum er oppkalt etter ham.
Familie
Han var gift med journalist og forfatter Rise Grønoset, og derigjennom svoger av tidligere dansk utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen.
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Dagfinn_Grønoset
- ^ www.nrk.no
- ^ a b «Tildelinger av ordener og medaljer». Kongehuset. Besøkt 5. februar 2017.
- ^ «Dagfinn Grønosets veg». www.norgeskart.no. Norgeskart. Besøkt 17. mars 2025.