I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Dāʿī, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra ulike deler av verden. For å forstå dette fenomenet fullt ut, vil vi fordype oss i historien, opprinnelsen og utviklingen over tid. I tillegg vil vi analysere dens innvirkning på samfunnet og hvordan den har påvirket ulike aspekter av våre daglige liv. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de mest relevante aspektene knyttet til Dāʿī, fra dets kulturelle manifestasjoner til dets betydning i det vitenskapelige feltet, med mål om å gi en helhetlig visjon om dette spennende temaet.
En da'i (arabisk: داعي dā‘īy) er generelt noen som beskjeftiger seg med da'wah, det vil si å invitere mennesker til å slutte seg til islam.[1] Men det er i snevrere forstand et viktig religiøst embete blant ismaili sjiamuslimer, og det har vært innehatt ev viktige lærde opp gjennom historien.
I den fatimidiske æra av ismailittisk tro ble uttrykket dā'ī benyttet om viktigere religiøse ledere utenom det arvelige imamat, og da'wa («misjonen») er en organisasjon av klerikal art. En «absolutt misjonær» eller «uinnskrenket misjonær», Da'i al-Mutlaq, er i moderne tid blitt den tittel som benyttes for lederen av Dawoodi Bohra-fellesskapet.[2]
Noen av de viktigste ismailittiske dais var: