Døpenavn
I dag er Døpenavn et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I årevis har Døpenavn vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter og forskere på ulike områder. Dens relevans har blitt reflektert i en rekke studier, konferanser og publikasjoner som søker å forstå dens innvirkning og omfang i ulike sammenhenger. Døpenavn er et tema som krysser grenser og når mennesker i ulike aldre, kjønn, kulturer og nasjonaliteter, og genererer en berikende dialog som lar oss forstå det fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Døpenavn-verdenen, utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser i dagens samfunn. Gjennom intervjuer, analyser og vitnesbyrd vil vi gi en stemme til de som har blitt påvirket av Døpenavn og fordype oss i dens globale implikasjoner.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Døpenavn er det navnet et barn får av sine foreldre, ved dåp eller navnefest[trenger referanse].
Døpenavn brukes i noen tilfeller også som et generelt synonym for fornavn, uavhengig av religion og navneseremoni.
Historie
Før i tiden var oftest slik at første gangen barnets navn ble nedskrevet, så var det da dets navn ble innført i kirkeboken av presten (ministerialbok) og klokkeren (klokkerbok).
Døpenavn var også noe nyfrelste voksne i misjonsmarkene og andre steder fikk da de ble tildelt et «kristent» navn i tillegg til sitt eget, hvis deres eget navn ansås å være «hedensk». I enkelte engelskspråklige områder kalles fortsatt fornavn «christian name». Konvertitter til islam tar fortsatt et arabisk navn i tillegg til sitt eget.