I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Cuthbert Tunstall og alt dette temaet har å tilby. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, er Cuthbert Tunstall et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Cuthbert Tunstall, og gi våre lesere en komplett og berikende visjon. Enten gjennom sin innflytelse på historien, dens betydning i populærkulturen eller dens relevans i hverdagen, har Cuthbert Tunstall blitt et uunngåelig diskusjonstema, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i kompleksiteten og betydningen.
Cuthbert Tunstall | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1474[1][2][3][4]![]() Hackforth[5][6] | ||
Død | 18. nov. 1559[7][5][8]![]() Lambeth Palace[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, dommer, diplomat, katolsk biskop (1522–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Balliol College (1491–1493) (avslutningsårsak: epidemi)[6] King's Hall (1496–)[6] Universitetet i Padova (1499–1505) (studieretning: kanonisk rett, Romerretten)[6] | ||
Far | Thomas Tunstall | ||
Søsken | Brian Tunstall | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | Church of St Mary, Lambeth[9] | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Cuthbert Tunstall (født i 1474 Hackforth i Yorkshire i England, død 18. november 1559 Lambeth Palace i London) var engelsk katolsk biskop av Durham.
Cuthbert Tunstall var uekte sønn av Thomas Tunstall av Thurland Castle i Lancashire, som senere ble esquire of the body for kong Richard III.[10] Hans foreldres påfølgende bryllup legitimerte ham under kirkertten og sivilretten, men ikke under common law. Hans ektesfødte halvbror, Brian Tunstall, den såkalte «stainless knight», ble drept under slaget ved Flodden i 1513.
Cuthbert Tunstall studerte teologi og filosofi ved Balliol College i Oxford og Trinity College i Cambridge. I 1499 dro han til Padova for å fortsette studiene der, og ble doktor i sivilrett og doktor i kirkerett. I Padova studerte han under noen av de ledende humanister og ble vel bevandrer i gresk og i hebraisk.[10] I 1505 vendte han tilbake til England etter et besøk i Roma og gikk inn i erkebiskopen av Canterburys, William Warhams, tjeneste.
I 1522 ble han biskop av London.[11] William Tyndale møtte biskop i 1523 for å søke hans støtte til å oversette Bibelen (til en overgangsform av tidlig moderne engelsk), noe Tunstall avslo. Tunstall, aom foretrakk å brenne heretiske bøker, men ikke heretikere, presederte etterpå over oppkjøpet av førsteutgaven av Tyndales nytestamente ved Paul’s Cross i oktober 1526.
Kong Henrik VIII, som brukte ham som diplomat, utnevnte ham til biskop av Durham[12] i 1530 etter kardinal Wolsey, og innsatte ham i sitt testamente som medlem av Regentrådet.
Tunstall fulgte kongens brudd med Roma, men forsøkte å opprettholde så mye enighet som mulig mellom Church of England og Den hellige stol. Denne politikken kostet ham under kong Edvard VI hans stilling i regjeringen.
I 1551 ble han fengslet. Ett år senere ble han fratatt bispeembetet.
I 1553 gjeninnsatte Mary I Tudor ham og gav ham i oppdrag å håndtere spørsmålet om de protestantiske biskopene. Tunstall gikk frem med prisverdig tilbakeholdenhet. Etter at Elizabeth I Tudor besteg tronen, førte imidlertid hans urokkelige avvisning av hennes religiøse innovasjoner til at han falt i unåde hos dronningen. Han nektet å avlegge Act of Supremacy (Loven om overhøyhet) og nektet å ordinere Matthew Parker til erkebiskop av Canterbury.
Tunstall ble fjernet av sitt embede for annen gang og satt i husarrest på Lambeth Palace, der han døde noen uker senere. Han var en av i alt elleve engelske katolske biskoper som døde i fangenskap under dronning Elizabeths styre.[13]
Den neste biskopen av Durham, James Pilkington, var ikke katolikk; med ham er bispedømmet på anglikanske hender.
Hans episkopalgenealogi er: