Claës Günther
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Claës Günther, som har skilt seg ut for sin relevans på ulike områder av dagliglivet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Claës Günther vekket interessen og oppmerksomheten til et bredt spekter av enkeltpersoner. Gjennom historien har Claës Günther spilt en avgjørende rolle i konfigurasjonen av ulike kontekster og scenarier, og har satt mønstre og trender som har satt sitt preg på samfunnet. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil de mange fasettene til Claës Günther bli utforsket, og avdekke dens betydning og implikasjoner i dagens verden.
| Claës Günther | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1799[1] Längbro församling[2] | ||
| Død | 22. juli 1861[3] (61 år) Klara församling[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lovseiemann, politiker, offentlig tjenesteperson, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Magistergrad (1824) | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1817–)[2] | ||
| Barn | Ernst Günther | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen (1858) Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1856) | ||
Claës Ephraim Günther (født 29. desember 1799 på Karlslunds herrgård i Längbo socken i Närke i Sverige, død 23. juli 1861 i Stockholm) var en svensk jurist og politiker, av den adelige ætten Günther som var innvandret fra Königsberg i Preussen.
Liv og virke
Bakgrunn
Han var sønn til kapteinen Christian Günther og hans hustru Agneta Charlotta Carpelan. Han tok studenteksamen i Uppsala i 1817 og ble filosofie magister i 1824.
Karriere
Etter å i 1826 ha blitt e.o. notarie i Svea hovrätt ble han i 1840 utnevnt til protokollssekretær i K. M:ts kansli[klargjør] og i 1842 till revisjonssekretær.
I 1845 blre han forordnet til medlem av Nya lagberedningen. Da kong Oskar I, som følge av marsoroligheterna i 1848, bestemte å for stendene fremlegge proposisjon på ny riksdagsordning og avskjediget sitt ministerium, ble Claës Günther kalt til konsultativt statsråd. Ved riksdagen i 1850 falt et tappert forsvar av Sandströmer, Gripenstedt og Günther, det kongelige representasjonsforslaget, som bare hadde «en koncession åt marstilldragelserna 1848» og hvis antagende damere ikke en gang var ønsket av kongen selv.[klargjør]
Günther trådte ut av statsrådet ved riksdagens slutt (1851) og ble utnevnt samme år til justitieråd. I 1856 gjeninntrådte Günther i regjeringen, denne gang som justitiestatsminister, men gikk av allerede i 1858, da kronprinsen som regent ønsket å danne et nytt ministerium etter sitt eget behag (den de Geer-Hamilton-Manderströmska) samt ble da atter justitieråd.
Günther var frisinnet og selvstendig i sine meninger og gjorde seg kjent som en dugelig embetsmann.[trenger referanse]
Familie
Claës Günther giftet seg i 1845 med Hilda Augusta Sophia Grewesmühl. Claës Günther var justitiestatsminister 1856-1858, justitieråd 1851-56 og 1858-1861. Han var far til Ernst Axel Günther og farfar til Christian Günther.
Referanser
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Claes Efraim Günther», Svensk biografisk leksikon-ID 13429, besøkt 27. august 2017
- ^ a b c «Claes Efraim Günther», Svensk biografisk leksikon-ID 13429, besøkt 27. august 2017
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Claes Efraim Günther», Svensk biografisk leksikon-ID 13429
Kilder
- Günther, 1. Klas Efraim i Nordisk familjebok (2. utgave, 1909)