I dagens verden har Chorizo blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Chorizo posisjonert seg som et relevant element i folks daglige liv, og påvirker alt fra måten de kommuniserer på til måten de utfører sine forretningstransaksjoner på. Betydningen av Chorizo har overskredet grenser og har blitt et tema for debatt på ulike områder, generert motstridende meninger og legger på bordet behovet for å reflektere over dets implikasjoner i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og studier på Chorizo, for å forstå dens innvirkning og relevans i dag.
Chorizo,[1] portugisisk chouriço, er en type tradisjonell pølse med sterk smak som stammer fra den iberiske halvøy. Den er hovedsakelig produsert av svinekjøtt (men ikke alltid til 100%) samt med forskjellige krydder. Som pølseskinn benyttes alltid naturtarmer fra gris. Denne typen pølse kalles embutido på spansk og enchido på portugisisk. Den framstilles i mange nasjonale og regionale varianter i flere land på forskjellige kontinenter. Den er etter hvert blitt populær i store deler av verden, foruten Spania og Portugal, også utbredt også i Latin-Amerika, samt på Filippinene. Noen av disse variantene er ganske forskjellige fra hverandre, noe som av og til fører til forvirring eller uenighet om navn og identiteter til de aktuelle produktene.
I Europa er spansk chorizo og portugisisk chouriço en fermentert, speket, røkt pølse som får sin røykfylthet og karakteristiske dyprøde farge fra tørket, røkt, rød paprika (pimentón/colorau). Chorizo, slik vi kjenner den i dag, oppsto på 1600-tallet med ankomsten av paprika til Spania fra Amerika, et krydder som både gir den karakteristiske fargen og dens krydrede smak. Tidligere hadde chorizo en svart eller hvit nyanse avhengig av om den hadde blod eller ikke.[2] Den kan skjæres i skiver og spises uten matlaging, eller legges til som en ingrediens for å gi smak til andre retter. Andre steder kan chorizo ikke fermenteres eller spekes, og krever tilberedning før den spises.