I denne artikkelen vil vi utforske temaet Charles Simon Clermont-Ganneau i dybden. Opp gjennom historien har Charles Simon Clermont-Ganneau spilt en avgjørende rolle på ulike samfunnsområder, fra kultur og kunst til vitenskap og teknologi. Gjennom en detaljert analyse vil vi analysere betydningen av Charles Simon Clermont-Ganneau i dagens kontekst, samt dens innflytelse på utviklingen og utviklingen av ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke hvordan Charles Simon Clermont-Ganneau har vært gjenstand for flere tolkninger og tilnærminger over tid, noe som har bidratt til dens fortsatte relevans i dag. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dag har Charles Simon Clermont-Ganneau satt et uutslettelig preg på verden, og denne artikkelen søker å undersøke og forstå dens innvirkning i dybden.
Charles Simon Clermont-Ganneau | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. feb. 1846[1][2][3][4]![]() Paris[5][6] | ||
Død | 15. feb. 1923[1][7][2][4]![]() Paris[5][7] | ||
Beskjeftigelse | Arkeolog, diplomat, professor, kunsthistoriker, oversetter, dragoman, epigrapher ![]() | ||
Utdannet ved | Collège Sainte-Barbe[8] École nationale des langues orientales vivantes (1864–1867)[9] Lycée Louis-le-Grand[8] Collège de France[8] | ||
Far | Simon Ganneau | ||
Nasjonalitet | Frankrike[5][10] | ||
Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Académie des inscriptions et belles-lettres (1889–1923) (membre ordinaire)[11][9] Ministère de l'Europe et des Affaires étrangères[9] Embassy of France, Ankara (1871–1872)[9] Consulate General of France in Jerusalem (1867–1871)[9] | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1875)[6] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Charles Simon Clermont-Ganneau (født 19. februar 1846 i Paris, død 15. februar 1923 samme sted) var en fransk orientalist og arkeolog.
Charles-Simon Clermont-Ganneau studerte orientalske språk i Paris ved École des langues vivantes.
Han ble i 1867 sekretær og dragoman (tolk) ved det franske konsulat i Jerusalem. Clermont-Ganneau innla seg her stor fortjeneste ved å oppdage, utgi og tolke den berømte Mesa-innskriften fra Dhiban i Moabitterlandet; hans oversettelse (i Revue Archéologique 1870) var av høy kvalitet.
I 1871 oppdaget han i Jerusalem en advarselsinnskrift som hadde hengt på balustraden utenfor det andre tempelet i Jerusalem. Innskriften var på gammelgresk, og advarte hedninger mot å betre tempelgrunnen. Det stod at dersom de trosset forbudet og likevel gikk inn, ville de bli straffet med døden om de ble tatt. Tavlen som Clermont-Ganneau fant og oversatte, havnet senere i Istanbuls arkeologiske museum.
I 1873 ble han dragoman ved det franske gesandtskap i Konstantinopel. Gjentatte ganger ble han sendt til Syria og andre områder såvel av Frankrike som av England i vitenskapelige øyemed. På oppdrag av Palestine Exploration Fund i 1874 undersøkte han blant annet klippegraver rundt Jerusalem og likeså Paternosterkirken der, og gravde i Emmaus Nikopolis. I 1873/1874 identifiserte stedet for det bibelske Gezer, som han også utgravde. I 1880 ble han konsul i Jaffa. Han ledet også ekspedisjoner til Syria (1881), Kreta (1895) og Elephantine (1906 til 1908).
Charles-Simon Clermont-Ganneau påviste at alle de potteskår med moabittiske innskrifter som museet i Berlin hadde kjøpt, og hvis ekthet ble forfektet av tyske lærde, i realiteten var falske. Han utga i 1885 boken Les fraudes archéologiques en Palestine om dette.
I 1889 ble han medlem av Institut de France og i 1890 professor i semittisk epigrafikk og arkeologi ved Collège de France.
I 1903 var Clermont-Ganneau sentral i teamet som undersøkte den såkalte Saitafernes tiara, som Louvre-museet hadde kjøpt for 200.000 francs. Museet stilte ut tiaraen som en antikk hodepryd. Dette var det mange som trakk i tvil, og ettersom diskusjonen om hvor tiaraen egentlig stammet fra gikk stadig høyere, besluttet den franske regjeringen å nedsette en kommisjon som skulle undersøke gjenstanden, og satte Clermont-Ganneau til å lede kommisjonen. Resultatet ble at tiaraen ble erklært for å være et moderne russisk fabrikat.
Blant Clermont-Ganneaus bokutgivelser kan nevne Album d'antiquités orientales fra 1897, og i 1888 startet han å gi ut Recueil d'archéologie orientale, der han dekket de nyeste oppdagelser, særlig de østerlandske innskrifter. Siden 1900 var han formann og leder for utgivelsen av Répertoire d'épigraphie sémitique. I det franske institutt fortsatte Clermont-Ganneau å (utgitte i Compte-Rendu); blant annet behandlet han papyrusene fra Elefantine.