I Charles-Emile Freppel-verdenen er det uendelige aspekter og detaljer som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Charles-Emile Freppel fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten gjennom historie, vitenskap, musikk, kunst eller et hvilket som helst annet felt, fortsetter Charles-Emile Freppel å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og kulturer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Charles-Emile Freppel, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på dagens samfunn. Fra begynnelsen til i dag har Charles-Emile Freppel satt et uutslettelig preg på historien og vil garantert forbli relevant for fremtidige generasjoner.
Charles-Emile Freppel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. juni 1827[1][2][3][4]![]() Obernai | ||
Død | 12. des. 1891![]() Angers | ||
Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest (1849–), katolsk biskop (1870–) ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Grand Séminaire de Strasbourg | ||
Parti | Union des droites | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | St. Peter and St. Paul's Church, Obernai (hjerte) Angers Cathedral (lik) | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1868) Offiser av Ordre des Palmes académiques (1869) | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Charles Émile Freppel (født 1. juni 1827 i Obernai i Alsace i Frankrike, død 23. desember 1891 i Angers) var en fransk katolsk biskop og kirkehistoriker.
Han ble den 8. januar 1870 valgt til biskop av Angers, og valget ble approbert av paven den 21. mars. Bispevielsen fant sted den 18. april med kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet, erkebiskopen av Bordeaux som hovedkonsekrator. Medkonsekrerende var erkebiskop Joseph Hippolyte Guibert O.M.I. av Tours og biskop Andreas (André) Räß (Raess) av Strassburg/Strasbourg.
Fra 1880 var han som folkevalgt fra Brest medlem av deputertekammeret og stod der i spissen for det klerikale parti, etter Félix Dupanloup.[trenger referanse] I alle kirkelige saker stemte Freppel med det rojalistiske og de katolske parti, skjønt i saker der fransk koloniprestisje var involvert, som ved ekspedisjonene til Tunis, Tong-King og Madagaskar (1881, 1883–85), støttet han den til enhver tid sittende regjering.[trenger referanse] Han forble en lojal rojalist og gikk så langt som å motsette seg pave Leo XIIIs politiske forsoningslinje overfor republikken.[trenger referanse]
Elsasseren Freppel la også for dagen en betydelig tyskfiendtlighet, og hans innblanding i den prøyssiske Kulturkampf måtte stagges av den franske regjering, fordi de var av en art som i 1871 kunne forstyrre fredsforhandlingene mellom president Adolphe Thiers og rikskansler Otto von Bismarck.[trenger referanse] Også Thiers' etterfølger, Patrice de Mac-Mahon, måtte gjentatte ganger bremse Freppels angrep.[trenger referanse]
Hans arbeider er samlet i Œuvres (12 bind, 1880-94).
Freppels historiske og teologiske arbeider utgjør 30 bind, blant annet:
Hans episkopalgenealogi er: