I dagens artikkel skal vi snakke om Carsten Byhring, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange de siste årene. Carsten Byhring er et fenomen som har skapt stor interesse for det globale samfunnet, enten det er på grunn av dets innvirkning på menneskers liv, dets relevans i det profesjonelle feltet eller dets innflytelse på populærkulturen. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere i detalj de mest relevante aspektene ved Carsten Byhring, fra dens opprinnelse til dens nåværende tilstand, utforske dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger og tilby et omfattende syn på betydningen og omfanget. I tillegg vil vi undersøke eksperters meninger om emnet og presentere noen av våre egne refleksjoner rundt dette fenomenet, med sikte på å gi et komplett og berikende perspektiv for leseren.
Carsten Byhring | |||
---|---|---|---|
![]() Carsten Byhring i 1967 | |||
Født | 8. des. 1918[1]![]() Christiania | ||
Død | 5. apr. 1990[2][3][4]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmklipper ![]() | ||
Ektefelle | Ingerid Vardund (1950–1959)[5] | ||
Søsken | Svein Byhring | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[6] | ||
Utmerkelser | Leif Justers ærespris (1985) Leonardstatuetten (1975) Kongens fortjenstmedalje i gull[7] | ||
Aktive år | 1939–1988 | ||
IMDb | IMDb | ||
Carsten Byhring (født 8. desember 1918 i Christiania, død 5. april 1990 i Oslo) var en norsk skuespiller på scene, i fjernsyn og i film.
Byhrings karriere startet i studietiden, da han fremførte små pantomimer med komisk innhold. På revyscenen debuterte han i 1941, ved Søilen Teater i Oslo. I perioden 1947–1959 var han ansatt ved revyscenen Chat Noir, men gjorde mange gjesteopptredener ved Centralteatret, Det norske teatret, Den norske opera og Oslo Nye Teater.
Byhring opptrådte gjerne i dramatiske roller, men var mest kjent for sitt komiske talent, og han rendyrket særlig monologsjangeren. Han har gitt flere klassiske karakterforestillinger; hans tolkning av Doolittle i George Bernard Shaw-stykket Pygmalion er blant hans mest kjente. Han hadde mange filmroller, men spesielt huskes han som Kjell i de 13 første filmene om «Olsenbanden».
Den 5. april 1990 døde Carsten Byhring av kreft 71 år gammel. Ifølge eget utsagn hadde han vært røyker siden ungdomstiden.
Byhring produserte og regisserte også to barnefilmer: Bjørnepatruljen (1956) og På tokt med Terna (1958).
Carsten Byhring var sønn av Bjarne Byhring (1888–1976) og Haldis Hansen (1892–1974), samt storebror til skuespiller Svein Byhring (1932–2007). Carsten var gift 1950–1958 med skuespilleren Ingerid Vardund (1927–2006) og fra 1963 med Bjørg Pettersen (1931–1988).[8]
1958 | På tokt med Terna |
1956 | Bjørnepatruljen |
1958 | På tokt med Terna |
1958 | På tokt med Terna | |
1956 | Bjørnepatruljen | |
1949 | Svendsen går videre | Svendsen og andre |