I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Carl Swartz. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn, vil vi utforske de forskjellige fasettene og aspektene som gjør Carl Swartz til et tema av interesse for et bredt spekter av publikum. Vi vil analysere dens innvirkning på forskjellige områder, dens utvikling over tid og de mulige implikasjonene den har for fremtiden. Bli med oss på denne oppdagelses- og læringsreisen om Carl Swartz, hvor vi vil søke å belyse dens mest relevante aspekter og fordype oss i dens betydning i samtiden.
Carl Swartz | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. juni 1858[1][2]![]() Norrköping[3][1] Norrköpings S:t Olofs församling[2] | ||
Død | 6. nov. 1926[1][2]![]() Stockholm[4] Engelbrekt[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fabricator ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Uppsala universitet Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
Far | Erik Swartz | ||
Barn | Erik C:son Swartz | ||
Parti | Första kammarens minoritetsparti (1900–1904)[5] Första kammarens moderata parti (1905–1911)[5] Första kammarens nationella parti (1912–1926)[5] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien (1915–) Society of Sciences in Lund Q125809184[6] | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Serafimerordenen (1920)
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1910) Kommandør av 1. klasse av Vasaordenen (1906) Storkors av Dannebrogordenen 1. klasse av Den hellige skatts orden Storkors av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa 1. klasse av Den røde ørns orden Storoffiser av Æreslegionen Q133861736 (1900)[7] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Carl Johan Gustaf Swartz (født 5. juni 1858, død 6. november 1926) var en svensk politiker og Sveriges statsminister fra 30. mars til 19. oktober 1917.
Som finansminister 1906-1911 gjennomførte han en rekke reformer, blant annet enhetlig inntekt- og formuesskatt, og begge ble gjort progressive. Ved sammenslåingen av høyregruppene i første kammeret ble Swartz i 1912 medlem av förtroenderådet i de nydannede Nationella Partiet, som var moderat konservativ. Da regjeringen Hammarskjöld falt på grunn av ytre trykk og indre splittelse, kalte kong Gustav V i riksdagen høyremannen Swartz som statsminister. Det var en oppgave han påtok seg mer av plikt enn personlig ønske.