I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Carl Christopher Georg Andræ i dagens samfunn og dens relevans i ulike områder av dagliglivet. Carl Christopher Georg Andræ har vært gjenstand for debatt og analyse innen ulike fagområder, fra psykologi til økonomi, inkludert politikk og populærkultur. Gjennom historien har Carl Christopher Georg Andræ spilt en avgjørende rolle i utviklingen og transformasjonen av menneskelige samfunn, og påvirket vår tro, verdier og atferd. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke de mange fasettene til Carl Christopher Georg Andræ og dens innvirkning på dagens verden.
Carl Christopher Georg Andræ | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. okt. 1812![]() Hjertebjerg | ||
Død | 2. feb. 1893![]() København | ||
Beskjeftigelse | Offiser og matematiker | ||
Utdannet ved | Hærens Officersskole Forsvarsakademiet | ||
Ektefelle | Hansine Andræ (1842–)[1] | ||
Barn | Poul Georg Andræ Victor Nikolaus Andræ | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1853–) | ||
Danmarks statsminister | |||
1856-1857 | |||
Regjering | Regjeringen Andræ | ||
Forgjenger | Peter Georg Bang | ||
Etterfølger | Carl Christian Hall | ||
Carl Christopher Georg Andræ (født 14. oktober 1812 i Hjertebjerg på Møn, død 2. februar 1893) var offiser, matematiker, den første formann for Folketinget og Danmarks 5. statsminister. Han tilhørte hverken helstatspolitikerne eller De Nationalliberale, men en politisk midtkurs. Han giftet seg i 1842 med Hansine Pauline Schack, som spilte en rolle i kvinnesaken.
Andræ var kongevalgt medlem av den Grundlovgivende Rigsforsamling. Han kom inn i folketinget i 1849 og var frem til 1852 dens formann. Som representant for København kom han i 1853 inn landstinget.
Han kom inn i regjeringen som finansminister i desember 1854 og var den mest betydningsfulle opphavsmannen til den forfatningen som omfattet både Danmark og hertugdømmene Slesvig, Holstein og Lauenburg og som ble vedtatt 2. oktober 1855. Mellom oktober 1856 og mai 1857 var han statsminister, samtidig som han fortsatte som finansminister. Han gikk av som finansminister i 1858 da han motsatte seg at Holstein skulle ha andre lover og rettigheter enn Danmark. Han ble av kongen utnevnt til medlem av landstinget på livstid og han kom til å beholde den plassen frem til 1892.