I dag er Carl Albert Andersen et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans i vårt nåværende samfunn, har Carl Albert Andersen nådd et viktighetsnivå som går utover bare å være en kjepphest. Gjennom årene har det utviklet seg og blitt et samlingspunkt for diskusjon og interesse på ulike områder. Fra dens innvirkning på teknologi til dens innflytelse på populærkulturen, har Carl Albert Andersen vist seg å være et emne som er verdt å utforske i dybden for å forstå dens sanne rekkevidde og relevans i dag. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Carl Albert Andersens verden for bedre å forstå dens innvirkning og betydning i hverdagen vår.
Carl Albert Andersen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. aug. 1876[1]![]() Christiania | ||
Død | 28. sep. 1951[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Stavhopper, turner ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Friidrett turn | ||
Nasjonale titler | 6 | ||
Personlige rekorder | |||
Dato 15. juni 1902 15. juni 1902 |
Øvelse Høyde Stavsprang |
Høyde 1,752 m 3,20 m Oppdatert 14. mai 2012 |
|
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Olympiske leker | |||
Friidrett: | |||
Bronse | OL 1900 i Paris | Stavsprang | |
Turn: | |||
Gull | «Ekstralekene» 1906 i Athen | Lagkonkurranse | |
Sølv | OL 1908 i London | Lagkonkurranse |
Carl Albert «Flisa» Andersen (også skrevet Carl Alfred Andersen[2], født 15. august 1876 på Bryn i Østre Aker,[3] død 28. september 1951 i Oslo) var en norsk friidrettsutøver og turner. Han deltok i sommer-OL 1900 og 1908, samt ekstralekene i 1906. Han ble Norges første olympiske medaljevinner da han i 1900 ble nr 3 i stavsprang med ny nordisk rekord på 3,20 m, 10 cm bak Irving Baxter som satte ny olympisk rekord. Medaljen har likevel bare statistisk interesse, siden det bare ble delt ut medaljer til nr 1 og 2 i hver øvelse i dette OL. Andersen ble også nr 4 i høydehopp med et hopp på 1,70 m.
Andersen ble norsk mester i både stav og høyde i 1896, 97 og 1900.[4][5] Han satte flere norske rekorder i høyde og stavsprang.[6]
I 1906 deltok Andersen på det norske gymnastikklaget som tok lag-gull under jubileumslekene i Aten. To år senere var han også på laget da det norske gymnastikklaget tok sølv i OL i London, bak det svenske laget.
Andersen representerte osloklubbene Ørnulf Idrætsforening og Oslo Turnforening.
Han ble i 1907 gift med Oline f. Kaatorp (f. 1878)[7] og de fikk to barn: Sverre Ørnulf og Ole Arnljot.
Plassering | Øvelse | År |
---|---|---|
Gull | Høyde | 1896, 1897, 1900[4] |
Gull | Stav | 1896, 1897, 1900[5] |