I denne artikkelen vil vi nærme oss temaet Idrettsforeningen Ørnulf fra forskjellige perspektiver, med sikte på å gi et fullstendig og detaljert syn på denne saken. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid, dens relevans i dag og mulige implikasjoner for fremtiden. Vi vil fordype oss i dens innvirkning på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur, inkludert politikk og økonomi. I tillegg vil vi analysere ekspertuttalelser og folks erfaringer knyttet til Idrettsforeningen Ørnulf, for å belyse dens mange fasetter og mindre kjente aspekter. Til syvende og sist vil denne artikkelen være en komplett guide for de som er interessert i å forstå Idrettsforeningen Ørnulf grundig og alle dens implikasjoner.
Idrettsforeningen Ørnulf, (tidligere Idrætsforeningen Ørnulf) stiftet 23. juni 1893 av 14 gutter på Grünerløkka i Oslo. I starten dominerte friidrett foreningens aktiviteter, men fikk også skyting og bryting på programmet. Klubben har også grupper for fotball og innebandy.
IF Ørnulf startet amatørbryting i 1909, og regnes som en pionerklubb i norsk brytehistorie. Brytegruppen ble i starten ledet av sirkusdirektør Karl Norbeck.
Klubben dominerte norsk friidrett og vant 9 kongepokaler tidlig på 1900-tallet. Friidrettslegenden Helge Løvland representerte IF Ørnulf; det samme gjorde sprinteren, forfatteren, forretningsmannen og kunstsamleren Rolf Stenersen.
Høsten 1908 ble boksing tatt opp i foreningen etter at medlemmene Conrad Christensen og Grønberg hadde vært i Amerika og lært seg sporten. Ved det første Norgesmesterskapet i boksing i 1909 tok foreningen to gullmedaljer ved Conrad Christensen i fjærvekt og Johan Johansen i mellomvekt A.
I NM 1912 og i NM 1914 ble det to nye gullmedaljer. I 1915 ansatte foreningen to utenlandske trenere, først dansk-amerikaneren John Hindsberg og deretter den danske eks-verdensmesteren Waldemar Holberg. Resultatet ble 4 gull i NM 1915 som ble arrangert av Sportsklubben Brage i Trondheim.
Conrad Christensen sønn, amerikanskfødte Edgar Norman, ble Europamester i mellomvekt i 1927, og norsk mester i NM 1924, 1925, 1926 og i 1927. Han representerte IF Ørnulf, før han var med i en gruppe som brøt ut og dannet Bokseklubben Pugilist i Oslo.
Foreningens beste bokser var fluevekteren Asbjørn Berg-Hansen, som tok 8 NM-gull i flue og bantamvekt.
Kjente boksere fra IF Ørnulf i nyere tid er Simen Auseth, Thomas Hansvoll og Frode Steinsvik. Thomas Hansvoll tok forøvrig sitt første NM-gull i IF Ørnulf's 100-årsjubileumsstevne på Høyenhall i 1993.