Breitscheidplatz
I denne artikkelen vil vi undersøke i detalj konseptet Breitscheidplatz og dets relevans i ulike sammenhenger. Det er viktig å forstå betydningen av Breitscheidplatz i vårt nåværende samfunn, samt dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi utforske implikasjonene og anvendelsene av Breitscheidplatz på ulike områder, fra kultur og historie til vitenskap og teknologi. På samme måte vil vi undersøke virkningen av Breitscheidplatz på dagens samfunn og dets utvikling over tid. Denne artikkelen tar sikte på å gi et omfattende og oppdatert syn på Breitscheidplatz, for å fremme en dypere forståelse av dens betydning og bidrag til samfunnet.
| Breitscheidplatz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Tyskland | ||
| Kommune | Charlottenburg-Wilmersdorf | ||
|
| |||
 Breitscheidplatz 52°30′17″N 13°20′10″Ø | |||
Breitscheidplatz er en plass i Berlin, som ble anlagt i 1889. Plassen ble opprinnelig kalt Gutenbergplatz etter trykkekunstens oppfinner, men skiftet i 1892 navn til Auguste-Viktoria-Platz [1] til ære for keiserinnen. 31. juli 1947 ble navnet på nytt skiftet for å hedre SPD-politikeren Rudolf Breitscheid som døde i konsentrasjonsleir 1944.
Historie
Kort tid etter anleggelsen av plassen reiste keiser Wilhelm II Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche til ære for sin farfar, keiser Wilhelm I av Tyskland. Kirken er bygget i nyromantisk stil. Allerede før første verdenskrig hadde plassen utviklet seg som et viktig kulturelt og kommersielt område.
Etter første verdenskrig var Auguste-Viktoria-Platz en viktig møteplass for intellektuelle og kunstnere, spesielt var Romanisches Kafé populær.
Plassen fikk store skader under andre verdenskrig, og Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche ble lagt i ruiner. Etter delingen av Tyskland ble Auguste-Viktoria-Platz liggende i sentrum i Vest-Berlin, og ettersom den provisoriske hovedstaden lå i Bonn, fikk plassen stor symbolsk verdi. Plassen ble omdøpt i 1947 og Gedächtniskirche bevart som ruin, som en sterk påminnelse om krigens redsler.[2] Kirken fikk sitt moderne tilbygg i 1965 under ledelse av arkitekten Egon Eiermann, og fungerer den dag i dag som et viktig minnesmerke.
Plassen fikk på 50-tallet Bikini Haus-komplekset, og senere, i 1965, Europa-Center, på den tiden en av de mest moderne kjøpesentre i Europa. Begge var viktige i symbolmarkeringen av vestens frihet og vellykkethet. Etter murens fall mistet plassen sin symbolverdi (og sine subsidier). I dag virker plassen noe umoderne, men er fortsatt et populært turistmål med Gedächtniskirche som trekkplaster. Det er de siste årene lagt en rekke planer for utvikling og renovering av plassen.
I dag ligger Breitscheidplatz med Gedächtniskirche i sentrum i Charlottenburg, på sørenden av Tiergarten og Zoologischer Garten Berlin, mellom Kurfürstendamm og Budapester Straße. Plassen ligger rett ved Bahnhof Zoo, bygget i 1882, som i dag er den viktigste S- og U-Bahn-stasjonen i sentrum vest, men som siden åpningen av Berlin Hauptbahnhof i 2006 har mistet sin posisjon som den viktigste jernbanestasjonen i Berlin.
Den 19. desember 2016 skjedde et terrorangrep på Breitscheidplatz, da en semitrailer raste inn i folkemengden på julemarkedet, drepte tolv mennesker og skadet nesten femti.[3]
Referanser
- ^ https://www.berlin.de/ba-charlottenburg-wilmersdorf/ueber-den-bezirk/freiflaechen/plaetze/artikel.156559.php
- ^ gmbh, kaupert media. «Breitscheidplatz in Berlin - KAUPERTS». berlin.kauperts.de. Besøkt 19. desember 2016.
- ^ «Neun Tote, 50 Verletzte: Lastwagen rast in Berliner Weihnachtsmarkt». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 19. desember 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 19. desember 2016.